- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Tirsdag startet rettssaken mot 24 personer som hjalp migranter og flyktninger på den greske øya i Lesbos frem til de ble pågrepet i 2018.
Tiltalen inkluderer menneskesmugling, hvitvasking og spionasje, skriver Aftenposten.
En av de tiltalte er den tidligere syriske konkurransesvømmeren Sarah Mardini, som er kjent fra Netflix-filmen «The Swimmers». Sammen med søsteren Yusra, som fortsatt er profesjonell svømmer, reddet hun den overfylte og synkende gummibåten hun, søsteren og flere andre flyktninger satt i, ved å binde seg fast til båten, hoppe i havet og svømme båten til land.
Les også: Alle burde se The Swimmers
Sarah og Yusra, kom seg videre til Tyskland hvor de trente videre til OL 2016. Yusra kvalifiserte seg til OLs flyktninglag som hun konkurrerte for i OL 2016 og 2021.
Sarahs kall var en annen vei. Hun returnerte til Hellas hvor hun arbeidet for humanitære organsiasjoner for å hjelpe flyktninger og migranter fra å drukne, skriver nettsiden Balkan Insight.
Kritisk til rettsak
Ifølge Al Jazeera er Mardini og en annen person tilknyttet en hjelpeorganisasjon anklaget av greske myndigheter for ulovlig overvåking av den greske kystvaktens radiokanaler og bruk av en jeep med falske militærskilt.
Skulle Mardini og den andre tiltalte bli funnet skyldige, kan de måtte sone åtte år for spionasje. I 2018 satt Mardini i gresk varetekt før hun slapp ut etter 100 dager, og er ikke tilstede fysisk i rettssaken.
Resten av de tiltalte står også overfor egne etterforskninger, hvor de fortsatt ikke er formelt siktet, for anklager om menneskesmugling og hvitvasking av penger, og kan risikere opptil 25 års fengsel.
Flere humanitære organisasjoner er kritiske til rettssaken, og mener den er politisk motivert.
Glykeria Arapi, direktør for Amnesty International Hellas, sier til Balkan Insight:
– Kriminalisering av solidaritet i Hellas og andre europeiske land har hatt en avkjølende effekt på menneskerettigheter, humanitært arbeid og folks liv.
– Viktig å forfølge lovbrudd
Hellas´ ambassadør til Norge, Anna Korka, vil ikke kommentere den konkrete rettssaken på Lesvos. Hun sier til NRK at det er viktig at greske myndigheter forfølger lovbrudd også blant de som mener å være hjelpearbeidere.
– Vi har sett situasjoner der for eksempel folk på land har varslet menneskesmuglere hvor kystvakten vår har vært. Dette har hjulpet menneskesmuglerne å komme seg i land med flåter, uten at greske myndigheter har kunnet kontrollere det. Dette er forbudt og straffbart,.
Hellas har tatt imot hundretusener som har reist fra blant annet krigen i Syria, og flyktet gjennom Tyrkia siden fluktkrisen i 2015. I 2019 tok en ny høyreorientert regjering makten, og landet har gått over til en mer restriktiv asyl- og innvandringspolitikk.