Føler seg lurt av norsk-tamilsk jente

I Jaffna i den nordlige delen av Sri Lanka sitter 31 år gamle Amalan i kantina i bygningen der rettslokalet ligger. Om 30 minutter skal han i retten. I dag får han vite om han endelig får skilsmisse. Han har vært i de samme rettslokalene og advokatens kontor utallige ganger. I dag håper han å bli ferdig med saken og gå videre i livet. Han ønsker å være anonym.

Advokaten ringer ham på telefon for forberedelser. Klokken er 08.30 og rettssaken skal starte klokken 09.00. Amalen gjentar det han har fortalt meg tidligere, nå med advokaten til stede.

– Hun må svare for seg. Det hun og familien gjorde mot meg er dypt urettferdig, sier han. Advokaten nikker.

Hun må svare for seg. Det hun og familien gjorde mot meg er dypt urettferdig.

Det er fem år siden han ble kjent med den norsk-tamilske jenta “Saruja”, som Utrop har anonymisert. Hun er født og oppvokst på Vestlandet, i ei lita bygd. Hennes foreldre og Amalans familie er i slekt. Hennes foreldre skal ha ønsket at hun giftet seg meg Amalan, og ordnet kontakt.

Det var hennes familie som tok initiativ til å etablere kontakt med Amalans familie. Amalan viser fram bildene hun selv sendte ham sommeren 2013.

– Vi hadde god kjemi. Hun sendte meg meldinger på Viber ofte, og vi snakket på Skype, sier Amalan. Han viser meg meldingene der det er hjerte-ikoner, kyss og godnatta-klem. Han viser også bilder av henne som hun har sendt.

Bryllupp
De skal ha hatt slik kontakt over to år. Familiene arrangerte bryllup på Sri Lanka i 2015, med rundt 500 gjester. Siden hun var fra det store utlandet, skulle det hele skje med pomp og prakt.

Bryllupet fant sted i januar, og Amalan viser fram bildene. Paret er pent pyntet i ekte hinduistisk tamilsk tradisjon.

– Det var disse bildene som snart skulle avsløre hvem hun egentlig er, sier Amalan.

Etter bryllupet hadde de mange gode stunder sammen, ifølge ham. De besøkte familiemedlemmene, reise rundt sammen, og hun bodde periodevis hjemme hos familien hans. Alt virket å være normalt. Etter rundt to uker i Sri Lanka reiste “Saruja” og hennes familie tilbake til Norge.

Bryter kontakt
Det var da noe begynte å skurre. Kort tid etter ankomst til Norge får han melding på Facebook hvor “Saruja” ber ham om å fjerne bryllupsbildene fra Facebook. Oppfordringen var ikke vennlig. Amalan stusser en del, men går med på å fjerne dem.

Etter hvert får han nesten ingen meldinger. Hun har ikke tid, hun er stresset på jobb og syk, er blant unnskyldningene, ifølge Amalan. Så får han meldinger på Facebook og Viber hvor hun påstår at hun gikk med på å gifte seg med ham mot sin vilje.

Plutselig en dag dukker det et brev opp i posten, signert “Saruja”.

”Jeg giftet meg fordi foreldrene mine presset meg til det,” står det i brevet. Hun beklager ikke, gir ingen flere forklaringer, og med dette brevet er hun ferdig med ham.

– Jeg hørte fra slektningene at hun mente hun ikke var gift etter norsk lov, og med dette brevet var hun ferdig med meg og ekteskapet, sier Amalan.

Vanskelig tid
Amalan ante at det var noe som ikke stemte, men han forventet ikke å få et slikt brev fra henne.

– Jeg hadde det vanskelig. Hun kunne ha avsluttet på en verdigere måte dersom hun faktisk var tvunget av foreldrene. Hun kunne snakket med meg på telefon og gitt meg en forklaring. Jeg likte henne og var forelsket, og det ble en tung tid, sier Amalan.

Det verste var at hun ønsket at han ikke skulle ta kontakt mer. –  Ikke forstyrr meg mer, var beskjeden.

I tillegg var skammen knyttet til at kona hadde forlatt ham, noe som førte til fnising og baksnakking i bygda hans på Sri Lanka.

– Jeg hadde mange spørsmål. Giftet hun seg mot sin vilje? Hvorfor så jeg ingen tegn? Hvorfor fikk jeg kjærlighetsbrev, gaver og erklæringer? Eller ombestemte hun seg senere? Forstod hun ikke hva jeg må gjennomgå kulturelt?

Han prøvde å kontakte henne, familien i Norge og familien hennes på Sri Lanka. Ingen ville gi noen forklaring eller ha kontakt.

– Moren hennes svarte “jeg vet ikke.” Så nevnte moren at “Saruja” var kjæreste med en annen i Norge allerede før bryllupet, noe de hadde holdt skjult.

Han skjønte ut fra signalene fra alle kanter at han måtte gå videre i livet.

Mareritt med skilsmisse
Det er nå hans mareritt skulle bli enda verre. For brevet som hun sendte, var ikke gyldig som skilsmissepapirer. Han søkte om skilssmisse, og for å få skilssmissen i orden, måtte hun signere på papirene eller gi en annen fullmakt for å signere på vegne av ham.

Srilankisk rett sendte over papirene til Saruja til den adressen som hun hadde oppgitt i brevet. Papirene kom i retur hvor det stod “Unknown adress”. Hadde Saruja oppgitt falsk adresse? begynte Amalan å lure.

– Retten sendte papirene til hennes foreldres adresse. Men ingen respons. Retten forsøkte også å sende brevet gjennom Sri Lankas utenriksdepartement som skulle formidle til Saruja via den norske ambassaden. Ingen respons. Det er sendt flere purringer, men fremdeles er det ingen respons.

– Postvesenet på Sri Lanka er ikke til å stole på, og det samme gjelder byråkratiet. Tror du ikke papirene kan ha kommet på avveie?

– Kort som hun sendte til meg, har kommet frem, gaver som hun sendte meg, har kommet frem. Hvorfor kommer da ikke disse papirene frem? spør han retorisk.

– Gjør livet vanskelig
Amalan føler jenta gjør livet vanskelig for ham. Akkurat det klarer han ikke å skjønne. Uten skilsmissespapirer i orden kan han ikke gifte seg på nytt.

– Det kan jo hende at hun faktisk var tvunget til å gifte seg?

– Det er godt mulig, selv om jeg ikke så noen tegn til det mens hun var her. Hun chattet og holdt kontakt med meg i over to år. Foreldrene kan både ha vært med på å presse, men også bidratt til å holde mange ting skjult for vår familie. Jeg mener de har begått en urett og kriminell handling hvis de har tvunget henne, sier Amalan.

– Jeg lurer også på hvorfor hun ikke hjelper til med å få skilsmissen i orden, sier Amalan. Han tror foreldrene hennes fremdeles ikke lar henne få skilsmisse.

Utrop forteller ham at tvangsekteskap er forbudt i Norge, og at myndighetene er opptatt av bekjempelse av dette.

– Det er det i Sri Lanka også. Og ingen kan tvinge noen til å elske. Men hvis foreldrene tvang henne, så må foreldrene bli straffet for det, sier Amalan.

Rettssak
Klokken nærmer seg 09.00, og vi går opp i andre etasje hvor sivile rettssaker foregår. Alle reiser seg når dommeren kommer inn. Rundt kl. 11.00 ropes saksnummeret hans opp.

– Hun har fremdeles ikke sendt skilsmissespapirer i retur, sier advokaten.

– Da sender vi en ny purring, sier dommeren.

Selv om Saruja ikke returnerer dokumentene, må retten i det minste ha bekreftelse på at hun har mottatt dokumentene.

Retten i Sri Lanka er streng når mannen søker skilsmisse.

– Her er det vanligere at det er mannen som forlater kvinnen, derfor vil de være sikker på at hun samtykker til skilsmissen, forklarer advokaten.

Enda noen måneder med venting. Og enda mer tid i usikkerhet. Det er gått fem år siden han ble kjent med Saruja.

Ønsker ikke å kommentere
Utrop kjenner identiteten til den norsk-tamilske jenta og tok kontakt med henne.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i denne saken, og jeg er ikke interessert i den heller, skriver hun til Utrop i en e-post.