Sjokktegning fra Charlie Hebdo – ytringsfrihet eller islamhat?

Karikaturen fra Charlie Hebdo viser en tegning av jordskjelvsruiner, og en tekst:

Jordskjelvet i Tyrkia – ingen behov for å sende tanks

Teksten refererer til tyrkernes krigføring i Nord-Syria og i de kurdiske områdene.

Tegningen var ikke snar om å skape sterke reaksjoner på sosiale medier, særlig på Twitter. Spesielt fra tyrkiske og arabisktalende kontoer er det kommet inn kraftsalver, hvor flere har omtalt det satiriske bladet som “ufølsomme og ummenneskelige”.

Flere har også uttrykt skuffelse over at de støttet satirebladet under terrorangrepet i 2015. Enkelte, som talsmannen for Tyrkias president, Ibrahim Kalin, har kalt Charlie Hebdo for “moderne barbarer”.

Omar Suleimani, en amerikansk muslimsk lærd, reagerte også kraftig på karikaturen:

– For en avskyelig publikasjon. Å håne tusenvis av muslimers død er toppen av isfjellet på hvordan Frankrike har dehumanisert oss på alle måter, skrev han på Twitter.

Laget tegne-tilsvar

En palestinsk illustratør, Abrar Sabbah, har også reagert med å lage en motytring i form av en retusjering. Hennes versjon tegner vekk teksten og deler av Charlie Hebdo-karikaturen, og i stedet tegner en knyttneve, som kommer ut av ruinene og holder et tyrkisk flagg.

Overfor TRT World sier illustratøren, som selv ble utdannet, og bor i Tyrkia:

– Som flere millioner ble jeg sint og kunne ikke tie. Etter min mening kan ikke dette være en karikatur. Karikatur er et satire, men folk som lider skal ikke bli hånet, sier hun.

Gjort narr av italienere og texanere

For satirebladet er ikke dette første gang man har laget polemiske og kontroversielle karikaturer i forbindelse med ofre for naturkatastrofer.

I 2016 ble jordskjelvsofrene i den italienske landsbyen Amatrice tegnet som blodige pastaretter, mens i 2017 etter skapte en tegning i forbindelse med orkanen Harvey i også ny kontrovers.

Tegningen om Amatrice skapte sterk debatt, blant annet i store italienske aviser som La Stampa og Corriere della Serra. Lokalmyndighetene i Amatrice gikk også rettens vei, og saksøkte Charlie Hebdo, ifølge BBC.

Texas regnes som USAs kanskje mest høyrevridde og ultrakonservative delstat. Under Harvey var denne en av de verst rammede, spesielt byen Houston. Forsiden av Charlie Hebdo fremstilte ofrene som ny-nazister og rasister, hvor de holder hakekorsfaner og strak arm (Hitler-hilsen) i det de drukner i vannet.

Hverken humoristisk eller islamhatende

Norsk-tyrker og forfatter Sercan Leylek har sett tegningen om jordskjelvet i Tyrkia og Syria, og mener den er ikke islamhatende eller rasistisk.

– Samtidig er det ikke særlig humoristisk å tulle med omkomne barn, mener han.

Leylek sier Charlie Hebdo er en magasin som er fokusert på populisme.

– Hele verden har gått gjennom enorme katastrofer de siste ti årene. Pandemien, krigene i Syria og Ukraina, og nå jordskjelvet. Vi som tilhører verdenssamfunnet bør heller promotere ledere og strategier som forener oss i håndteringen av katastrofer, fremfor tegninger som gjør narr av folks smerte, sier han til Utrop.

Leylek vil likevel støtte satirebladets rett til å ytre seg.

– Her vil Charlie Hebdo ha oppmerksomhet og inntekter, og de har gjort dette uten skam. Hvis de ønsker at millioner av mennesker blir sure på dem, ser jeg ingen grunn til at noen skal stoppe det.

Forstår folks avsky

Arshad Jamil i paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk postet om kontroversen på sin Facebook-side.

– Selv ser jeg på meg som rimelig tykkhudet, men jeg har forståelse for at folk har reagert med sjokk og avsky. Hva skal man si? For det finnes jo ikke ord for å beskrive noe som dette, sier han til Utrop.

Noe av det som provoserer han er at en tragedie blir misbrukt politisk.

– Jeg er ikke overrasket over Charlie Hebdo, for de har jo ingen grenser, og kan gjemme seg bak ytringsfriheten for å begå mobbing. Jeg er mer skremt over de som forsvarer denne karikaturen, og ser det som kritikk av Erdogan bare fordi han ikke passer i vårt narrativ. Å kritisere politikere og korrupsjon er jo ofte på sin plass, men her burde man vente i respekt for ofrene. Uansett, så klarer ikke jeg se kritikk av Erdogan i denne satiren, i likhet med mange andre.

– Komplett empatimangel

Utrop viser Jamil også tegningene som harselerer med ofrene i Italia og Texas.

– Jeg tror ikke vi får gjort noe særlig med Charlie Hebdo. Men de som forsvarer denne “satiren” må tenke seg litt om. Har de noe empati eller sympati for sine medmennesker?

Her snakker vi om noe som går lengre enn hat og rasisme kun mot muslimer, mener han.

– For meg er dette en form for dehumanisering som rammer folk uansett bakgrunn, og som har en bestemt agenda. Her tyr man til alle mulige midler, og man tar ikke hensyn til ofre for naturkatastrofer. Dette er en fryktelig utvikling, hvor agenda går foran vanlig moral, og medmenneskelighet.

Fransk og norsk ordskifte

– Viser denne tegningen at man har en langt mer brutalt ordskifte i Frankrike?

– Hadde dette vært en norsk person som hadde laget slike karikaturer, og gjemt seg bak ytringsfriheten, så hadde også reaksjonene vært sterke.

Selv om et blad som Charlie Hebdo håner alle grupper, kan muslimer merke dette sterkere. Særlig muslimer med bakgrunn fra Algerie der Frankrike har en fortid som en koloniherre, sier han.

– Jeg tenker de sterke reaksjoner i muslimske land, og blant franske muslimske innvandrere har å gjøre med at vi i Vesten har en generasjon unge muslimer som vokser opp under sterkt press. Folk føler at de blir angrepet fra alle kanter. Og da ser man denne tegningen som et angrep spesielt på muslimer.

Samtidig sier han at det er ikke kun muslimer som har reagert på tegningen.

– Her handler det om anstendighet. Om at man ikke skal fremstille folk på en slik måte. Jeg er glad for å se at motreaksjonen er like sterk hos ikke-muslimer også. En trenger ikke å være muslim for å reagere på denne formen for mobbing. Her må vi som muslimer også holde hodet kaldt og hjertet varmt.

– Satiretradisjon som ikke finnes i Norge

Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen, ser ikke noe som kan minne ham om rasisme eller hat mot muslimer i karikaturen.

– Karikaturen er hardtslående, slik Charlie Hebdo alltid gjør, og som er satiretradisjon som vi ikke finner i Norge. Charlie Hebdo drar det alltid lenger, men jeg opplever dette som en kommentar til tyrkernes krigføring i Nord-Syria og mot kurderne. Jeg ser denne karikaturen i et politisk, og ikke i et religiøst eller etnisk kontekst. Jeg ser ikke dette som et angrep på tyrkere, og ville ikke engang tolket tegningen som islamkritisk, sier han til Utrop.

Selbekk sier at det er ikke karikaturtegnerens oppgave å bygge broer.

– Karikatur er en sjanger som har som mål å sette ting på spissen. Ingen gjør det spissere enn Charlie Hebdo, og denne tegningen er et klart bevis.

Utfordrer alle tabuer

I fransk satiretradisjon er det lov å utfordre alle tabuer, også naturkatastrofer.

– Eksemplene er flere, og omhandler flere kontroverser. Under flyktningbølgen i 2015 laget Charlie Hebdo en satiretegning av en flyktninggutt og drukningsoffer, noe som også skapte sterke reaksjoner. Her følger man en linje helt konsekvent.

– Hvorfor tror du Charlie Hebdo lager tegninger som skaper såpass kontrovers og provokasjon?

– Jeg tror det handler om at de vil være en slags “avantgarde” innenfor satiren, noe som de klarer til de grader. Som redaksjon har Charlie Hebdo gjort denne formen for satire i flere tiår, og dette er noe de har betalt en veldig høy pris for. Ingen andre redaksjoner i verden har utstått og overlevd et angrep på samme måte, og ikke latt seg true til taushet, noe som jeg mener fortjener honnør.

– Kunne en slik tegning ha blitt laget i Norge?

– Jeg ser ikke for meg hvilken norsk karikaturtegner som hadde gjort det. I Norge vil dette vært langt mer tabu, spesielt når det gjelder å harselere med naturkatastrofer. Noe av det nærmeste man kan komme i satiresammenheng er “Nytt på nytt”, som av og til kan pådra seg samme vrede. Norske karikaturtegnere ville nok ikke laget slik form for satire.

– Ville ikke tegnet slik Charlie Hebdo gjør

Avistegner og bokillustratør Roar Hagen har vært fast VG-tegner siden 1986.

Overfor Utrop sier han at de aller fleste tegnere vil kvie seg for å gi seg i kast med naturkatastrofer og store ulykker.

– Ikke fordi det ikke berører, men fordi det er vanskelig for oss å si noe om slike tragiske hendelser.

Videre sier han at han ikke ville valgt å tegne det slik Charlie Hebdo gjør.

– Når de velger å gjøre det så et det slik de pleier å uttrykke seg. At dette skulle være hatprat, rasistisk eller islamofobisk vil de hevde er tvert om. De behandler alle likt, helt uavhengig av rase, etnisitet og religion. Og hva man enn måtte mene om Charlie Hebdos valg av symbolikk er det ikke grunnlag for å hevde at de gjør forskjell på folk, snarere tvert om så langt jeg kjenner til. De angriper oss alle, hele tiden, og støtter seg på den samme ytringsfriheten som tillater politiske retninger og forskjellige religioner. Det vil si alt som var strengt regulert, og tildels forbudt, før opplysningstiden.

Ut mot selvsensur

I januar, uker før publiseringen av den omstridte karikaturen, kom Charlie Hebdos redaktør Gérard Biard til Oslo. Foredraget var i regi av Human-Etisk Forbund, og besøket var i anledning åtteårsdagen for terrorangrepet mot redaksjonen.

Under foredraget kom han med kritikk mot det han kaller “selvsensur i vestlige demokratier”.

– I et demokrati er det ikke sensur som er den største trusselen mot ytringsfriheten, det er selvsensur, sa Biard til en fullsatt sal på Det Gamle Biblioteket i Oslo, ifølge NTB.

Siden angrepet har redaksjonen hans jobbet fra en bunker. Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund sier seg enig i hans konklusjon.

– Vi ser oftere at høye røster fra de politiske ytterkantene får sette mye av agendaen for samtalen om ytringsfrihet.

Utrop har forsøkt å komme i kontakt med Charlie Hebdo for et tilsvar, uten å lykkes