Svenske koranbrenninger har tvunget Sverige til å veie opp hva som er viktigst – ytringsfrihet eller respekt for religiøse minoriteter.
Koranbrenningene har ikke minst komplisert Sveriges drømmer å slutte seg til Nato. Utvidelsen ble etterlengtet etter Russlands invasjon av Ukraina, men krever godkjenning fra alle medlemmene av
forsvarsalliansen.
Tyrkia har blokkert en svensk tiltredelse siden i fjor, med henvisning til blant annet antityrkiske og antiislamske protester i Stockholm.
Sverige har strukket seg langt for å tilfredsstille Tyrkia. Ting så ut til å gå i riktig retning, inntil en kristen innvandrer fra Irak tente på en koran utenfor en moske i Stockholm under den
viktige muslimske høytiden id al-adha i forrige uke.
Koranbrenningen har utløst raseri og fordømmelse i store deler av den islamske verden. Samtidig har lignende protester fra en høyreekstrem aktivist utløst en debatt i Sverige om
ytringsfrihetens grenser.
Liberale kommentatorer i Sverige hevder koranbrenning bør betraktes som et eksempel på en hatefull ytring. Men mange i Sverige mener religionskritikk, selv det troende anser som støtende, må
være tillatt og at Sverige må motstå press om å gjeninnføre gamle blasfemilover.
– Dette er en veldig alvorlig situasjon for Sverige, sier terrorekspert Magnus Ranstorp ved Försvarshögskolan.
Politiet i Stockholm sa onsdag at de hadde mottatt to nye søknader om å brenne hellige bøker i hovedstaden: en fra noen som vil brenne Koranen utenfor en moske og en annen fra noen som vil
brenne Toraen og Bibelen utenfor Israels ambassade.
En tredje søknad om brenning av hellige tekster ble sendt til politiet i den sørlige byen Helsingborg, ifølge politisjef i nordvestre Skåne, Mattias Sigfridsson.
Politiet har foreløpig ikke tatt stilling til forespørslene.
– I Sverige har vi ytringsfrihet. Vi respekterer også folk som har en annen mening, og det faktum at det kan såre deres følelser. Vi må vurdere loven, og det er det vi skal gjøre, sier
Sigfridsson til nyhetsbyrået AP.
Litt over halvparten av svenskene mener det burde være forbudt å brenne ulike religioners hellige skrifter, inkludert Koranen og Bibelen, ifølge en undersøkelse SVT har bestilt fra Kantar Public.
Der svarer 53 prosent at de støtter et forbud mot brenning av hellige tekster offentlig, mens 34 prosent mener det bør være tillatt. 13 prosent svarer de er usikre, men likevel har andelen som
vil forby slik brenning, økt med 11 prosentpoeng siden Kantar Sifo stilte samme spørsmål i en undersøkelse i februar.
– Mange land har forsøkt å dra nytte av eller kritisert koranbrenningen, noe som rammer svenske interesser og innmeldingen i Nato. Det tror jeg er en av de viktigste forklaringene, sier
opinionssjef Toivo Sjörén i Kantar Public om resultatet.
Det er flere kvinner enn menn som ønsker et forbud mot brenning av hellige tekster, med henholdsvis 63 prosent av kvinnene mot 42 prosent av menn.
I vår slo to domstoler i Stockholm fast at politiets tidligere beslutning om å forby koranbrenninger utenfor ambassader, var i strid med loven. Det var med henvisning til denne beslutningen at
svensk politi forrige uke ga tillatelse til koranbrenningen utenfor moskeen i Stockholm.
Muslimske ledere i Sverige har beklaget hendelsen, men de sterkeste reaksjonene har kommet fra Midtøsten. Blant annet ble den svenske ambassaden i den irakiske hovedstaden Bagdad stormet av
sinte demonstranter, og Iran kunngjorde at de ville vente med å sende en ny ambassadør til Stockholm.
Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) har bedt sine 57 medlemsland om å ta kollektive grep for å unngå koranbrenning. Pakistan har bedt FNs menneskerettighetsråd om å holde et hastemøte om
situasjonen. Også Pave Frans har fordømt koranbrenningen og kritisert svenske myndigheter for å tillate slike demonstrasjoner.
Det svenske utenriksdepartementet har fordømt koranbrenningene som har funnet sted i Sverige på det sterkeste, og kalt det både krenkende og rasistisk. De understreker samtidig at disse
handlingene «på ingen måte gjenspeiler meningene i den svenske regjeringen».
Den svenske regjeringen står likevel i et dilemma. Også den siste uttalelsen har blitt møtt av krass kritikk fra flere i Sverige som hevder regjeringen må forsvare ytringsfriheten.
– Jeg synes det er eksepsjonelt og ekstremt upassende at regjeringen har kritisert en protest utført av en person, som etter alt å dømme har holdt seg innenfor lovens grenser, og som kun har
brukt sin konstitusjonelle ytringsfrihet, sier den svenske ytringsfrihetseksperten Nils Funcke til SVT.
Sveriges frykt er at koranbrenningene skal medføre et lignende raseri fra den islamske verden som det Danmark ble møtt med i 2006 etter publiseringen av karikaturtegninger av profeten Muhammed.
Da ble flere danske konsulater og ambassader påtent, og tegnerne bak kontroversen fikk flere drapstrusler fra radikale islamister.
Da danske embetsmenn forsøkte å forklare hvordan slike karikaturer var beskyttet av ytringsfriheten i Danmark, ble de bredt avvist i den muslimske verden.
Terrorekspert Ranstorp mener imidlertid det er mistenkelig at den siste koranbrenningen skjer akkurat idet Sverige og Tyrkia forbereder seg på nye samtaler om et svensk Nato-medlemskap.
– Det er fremmede makter, som Russland, som sprer informasjon på arabisk om dette. Vi har også Tyrkia som bruker det til å vinne innflytelse i Nato-debatten, sier Ranstorp.
Den irakiske mannen bak den seneste koranbrenningen hevder selv overfor svenske medier at handlingen var rettet mot Islam og ikke Sveriges Nato-søknad.
Den svenske sikkerhetstjenesten har varslet at det foregår russisk innblanding i det svenske samfunnet.
– Generelt ser vi hvordan autoritære stater som Russland bruker fullmakter til å destabilisere eller påvirke svenske meninger og beslutninger, sier talsperson for byrået Adam Samara.
Sverige og nabolandet Finland, som tidligere har vært alliansefrie, skyndte seg å søke om Nato-medlemskap etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i fjor. Russland har svart med advarsler
om «alvorlige militærpolitiske konsekvenser», som de hevder vil kreve «gjengjeldelse» fra den russiske føderasjonen.
Finland ble med i Nato i april. Tyrkia og Ungarn er de eneste Nato-landene som ennå ikke har ratifisert Sveriges tiltredelse.
(©NTB)
