Foto: Unsplash
- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
Terror topper agendaen når EUs justisministre møtes torsdag. Der deltar også Norges justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Mer må gjøres for å trygge sikkerheten i Europa, mener hun.
– Det er viktig å trygge Europa. Men vi må lykkes med å verne om det åpne samfunnet vi har, og samtidig verne om sikkerheten. Det er det som er kunsten. Men hendelser som et terrorangrep setter oss på prøve, sier Mehl til NTB.
Selv har hun masseskytingen i Oslo i fjor sommer friskt i minnet.
Terrorangrepet i Brussel mandag kveld, der to svensker ble drept, har fått frykten til å blusse opp både i den belgiske hovedstaden, Sverige og resten av Europa.
– Tragisk
På T-banestasjonen Schuman like ved EU-kvartalet i Brussel står væpnet politi ved alle inn- og utganger.
– Det er tragisk at vi nå ser at terroren er tilbake, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i EU-parlamentet onsdag.
Hun viste til både Brussel-angrepet og angrepet i Arras i Frankrike i forrige uke, der en lærer ble knivdrept av en angivelig islamist.
– Vi vet av erfaring at et terrorangrep kan føre til følgeangrep og skape bevegelse i islamistiske kretser, påpeker Mehl.
Hardere lut
Det gjør ikke saken bedre at gjerningsmannen hadde fått avslag på sin asylsøknad for flere år siden og for lengst burde ha vært ute av landet. Asylpolitikken har mislyktes, erkjente Belgias statsminister Alexander De Croo på en pressekonferanse onsdag.
– Når to personer dør, kan man ikke si annet enn at det har gått feil, sier han.
Nå trengs det hardere lut mot ulovlige innvandrere, sier han.
– Europa trenger en mer resolutt og koordinert returpolitikk, slo han fast på pressekonferansen.
Asylpakt topptema
EUs nye asylpakt er da også blant topptemaene på torsdagens justisministerrådsmøte.
EUs svenske innenrikskommissær Ylva Johansson sier terrorhendelsen er et bevis på at EU-landene nå må komme til enighet om asylpakten de har kranglet om i flere år.
– Vi må gjøre mer på dette området, sier hun.
Asylpakten innebærer strengere kontroll på yttergrensene i Europa og felles regler for håndtering av asylsøknader. For eksempel skal det ikke lenger være mulig å søke asyl i mer enn ett EU- eller Schengen-land.
Den antatte gjerningsmannen i Brussel hadde søkt asyl i både Norge, Sverige og Belgia.
Skjerpet grensekontroll
Strengere grensekontroll er et spørsmål som i høyeste grad vedrører Norge. Som medlem av Schengen er Norge ansvarlig for et langt strekk av EUs yttergrense.
– Det er viktig at dette prioriteres høyt. Den indre sikkerheten i Europa er avhengig av kontroll på yttergrensene. Her vil Norge gå foran og vise at vi gjør vår del av jobben, sier Mehl.
– Vi blir ikke kvitt terrortrusselen før vi har en felles indre sikkerhet, slår hun fast.
Oppblomstring av terror
I tillegg har Israel-Palestina-konflikten ført til økt frykt for en massiv flyktningstrøm fra de palestinske områdene.
Krigen mellom Israel og Hamas kan også føre til en ny og verre oppblomstring av terrorisme enn da IS vokste fram, advarer forskere.
– Dette er en konflikt som er mye mer symbolsk og til stede også i vestlige samfunn. Det er etter mitt skjønn farligere enn det som kom etter Syria, sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til NTB onsdag.
Fakta
* I 2020 la EU-kommisjonen fram forslag til en ny asyl- og migrasjonspakt.
* Pakten består av i alt ni ulike lovforslag som spenner fra strengere grensekontroll, felles asylregler og raskere retur av asylsøkere som får avslag. I tillegg må alle EU-land ta et større ansvar, en såkalt solidaritetspakt, for å avlaste landene langs yttergrensen.
* Forslaget må godkjennes av både EU-parlamentet og Ministerrådet. Deretter skal de to institusjonene forhandle før pakten kan endelig vedtas.
* Ministerrådet oppnådde nylig omsider enighet om det siste stridstemaet, den såkalte krisemekanismen. EU-parlamentet er på sin side ennå ikke ferdig med behandlingen av det såkalte returdirektivet.
* Planen er at prosessen skal være avsluttet innen april neste år, i god tid før EU-valget. Hvis ikke, kan hele pakten falle.
