Foto: Fotokollasje/Arkiv/Lorie Shaull
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Omar og Corbyn er begge politiske figurer på den progressive venstresiden i henholdsvis Demokratene i USA, og britiske Labour.
Ifølge Ny Tid-skribent John Y. Jones, som er leder for Networkers North/South, får Labour-lederen høre fra representanter på høyresiden i eget parti at han er antisemitt.
– Vi hører om «antisemittismekrisen i Labour». Det nytter ikke at han i sin årsmøtetale gikk til frontalangrep mot antisemittisme og annen rasisme, skriver han i en kommentar i Ny Tid.
Kongresskvinne Ilhan Omar kom tidligere i vinter med følgende utsagn, som ble tolket som antisemittisk:
– Jeg vil snakke om den politiske makten her i landet som mener det er greit å vise lojalitet til et annet land, sa hun, ifølge Aftenposten.
Forsvares av venstresiden
Ifølge forsker ved Senter for ekstremismeforskning, Cathrine Thorleifsson, blir Omar forsvart av den venstreorienterte israelske avisen Haaretz.
– Sånn som jeg ser det, er hennes utfordring at hun kritiserer Israel ved bruk av antisemittiske begrep. På en måten drar hun fokuset bort fra det hun egentlig vil diskutere som er kritikk av Israel, sier Thorleifsson til Aftenposten.
Ny eller klassisk strømning?
En kommentarartikkel på det amerikanske nettstedet VOX viser til Omar som en del av den såkalte insurgent left (opprørsvenstre) i det demokratiske partiet.
– Her har vi en fløy hos Demokratene som er svært kritiske til sitt partietablissements pro-israelske syn. Likevel har Omar en uvane med å komme med utsagn som ofte går i retning av antisemittiske stereotyper. Når man også snakker om “troskap til Israel” grenser dette til gamle konspirasjonsteorier om den jødiske verdenslobby.
Venstresiden i USA og Storbritannia, som ofte tenker internasjonal solidaritet i utenrikspolitikk, bør i enda større grad være obs på slikt tankegods. Skribenten i VOX viser til utviklingen i Labour som et eksempel på hvordan slike nye strømninger påvirker negativt.
– I britiske venstreorienterte og pro-palestinske miljøer har nedsettende kommentarer om Israels politikk og “sionister” vært ganske vanlig. Da Corbyn overtok Labour i 2015, fikk folk fra disse miljøene kontroll over partiledelsen. Resultatet har blitt en treårig strid om antisemittisme innad i partiet.
– Labour har fått opptil 673 klager på antisemttisk hets, og 40 prosent av britiske jøder svarer i en undersøkelse at de vil forlate landet hvis Corbyn og Labour vinner neste valg.
