- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Hvis det er noe som aldri mer må få plass i landet vårt, så er det etnisk, rasistisk ideologi. Derfor er det bra at så mange mennesker deltar, sa statsminister Olaf Scholz mandag.
I Berlin alene møtte 150.000 mennesker opp lørdag, ifølge politiet.
Landsomfattende og store protester har i flere uker funnet sted etter avsløringer om at medlemmer av partiet Alternative für Deutschland (AfD) deltok på en konferanse der det ble drøftet planer om å deportere millioner av innvandrere.
Overvåkes i tråd med grunnloven
Siden mars 2021 har også AfD vært under overvåking for “ekstremisme”. Landets grunnlov tillater at partier som sees som “trusler mot demokratiet” kan settes under denne type overvåking.
En slik “grunnlovbeskyttelse”, eller Verfassunsgschutz, ble vedtatt under opprettelsen av forbundsrepublikken i 1949, i etterkant av andre verdenskrig og nazismen. Tyskland var opprinnelig et flerpartidemokrati under Weimar-republikken (1919-33), før NSDAP (nazistene) overtok makten i 1933, og stablet et totalitært regime. Grunnlovsbeskyttelsen sees fortsatt av mange som en viktig mekanisme for å bekjempe ekstreme ideologier, og for å beskytte folkestyret.
Velgeroppsving
Samtidig som AfD er under overvåking har ytre høyre-partiet fått et velgeroppsving. Opptil 23 prosent av tyske velgere på landsbasis sier de vil stemme på partiet. I delstaten Bayern ble AfD tredje største parti, mens det i Hessen ble nest størst etter høstens lokalvalg, skriver Aftenposten.
I desember fikk AfD også sin første ordfører på landsbasis, i landsbyen Pirna i det tidligere Øst-Tyskland, som tradisjonelt sett har vært stedet der AfDs kjernevelgere holder til.
Flere regner valgene i Hessen og Bayern som oppsiktssvekkende, ettersom dette er delstater i vest, hvor AfD vanligvis ikke har hatt høy oppslutning.
Oppsvinget kommet i kjølvannet av en økonomisk krise som Tyskland har opplevd de siste par årene. Tysklands regjering klarte heller ikke før jul å bli enige om et statsbudsjett, ifølge Reuters.
Ukraina-krigen, energisituasjonen og ettervirkningene av tidligere forbundskansler Merkels “åpen politikk” på innvandringsfeltet har også vært faktorer bak oppsvinget til ytre høyre-partiet.
