Foto: voanews.com
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
Ali drømmer ikke om frihet, det er et begrep han ikke kjenner. I stedet drømmer han om en fotball.
– Kan du skaffe meg en, spør han.
Fem år etter at det såkalte kalifatet som den ytterliggående islamistgruppa IS hadde opprettet i Syria og Irak, raknet, sitter titusenvis av kvinner og barn fortsatt fanget hos USA-støttede kurdiske styrker.
Vold og overgrep er dagligdags i fangeleirene, og ingen ser ut til å ha noen plan for hva som skal skje med dem som sitter der.
Halvparten barn
Over 40.000 fanger, halvparten av dem barn, er nå å finne bak høye piggtrådgjerder, omgitt av vakttårn og kurdiske militssoldater i al-Hol-leiren i Syria.
IS-krigernes barn vokser opp i fillete telt, få av dem får skolegang, mange har aldri sett et TV-apparat eller smakt en is.
Noen av guttene blir fjernet med tvang fra mødrene sine når de fyller elleve år, en praksis som ifølge FN-eksperter er et klart brudd på folkeretten.
Kurdiske myndigheter hevder dette gjøres for å hindre at guttene blir radikalisert. De viser til at jihadister har stor makt i den overfylte leiren.
En tidligere fange i leiren forteller at IS fortsatt betaler «pensjon» til noen av enkene, og Ali er gammel nok til å være livredd.
– De kommer inn i teltene om natten og dreper folk, forteller han.
Betaler prisen
– Dette er ikke et liv for barn. De betaler prisen for noe de ikke har gjort, konstaterer en hjelpearbeider i al-Hol-leiren.
Leiren ble opprettet da den USA-ledede koalisjonen og deres allierte i Kurdistans demokratiske styrker (SDF) inntok de IS-kontrollerte områdene øst i Syria.
Da de siste IS-krigerne i Baghouz-området endelig var nedkjempet i mars 2019, ble familiene deres fraktet i lastebiler til al-Hol-området. Fem år senere sitter de der fortsatt.
Kurdiske myndigheter i området vil gjerne bli kvitt fangene. Men landene de opprinnelig kom fra, vil ikke ta imot dem.
Vestlige land betaler i stedet for å holde liv i dem, og SDF-soldater vokter leiren som den kurdiske militsens leder betegner som «en tikkende bombe».
Radikale
Al-Hol-leiren består av flere deler, blant annet en høysikkerhetsavdeling der kvinner fra 45 land og deres barn holdes atskilt fra syriske og irakiske kvinner og barn.
Blant de drøyt 6600 som sitter i denne delen av leiren, er to av tre barn, opplyser leirledelsen.
Den syriske og irakiske delen av leiren huser også rundt 3000 menn, noen av dem trolig tidligere IS-krigere.
I denne delen av leiren beveger de kurdiske vaktene seg sjelden etter mørkets frambrudd.
Overfylt
Privatliv eksisterer knapt i den overfylte leiren, der teltene står så tett at det knapt er mulig å bevege seg mellom dem.
Kapasiteten ved sanitæranlegg og felleskjøkken er sprengt, og hjelpeorganisasjoner greier kun å dekke en brøkdel av behovene.
Barn leker i støv og gjørme, kjeder seg og kaster stein på besøkende. De færreste av barna går på de provisoriske skolene som er etablert i leiren, men forsøker i stedet å tjene småpenger ved å bære vann, vaske eller reparere telt for dem som er så heldige å motta penger utenfra.
Andre jobber på markedsplassen i leiren, eller selger nødhjelp de har fått.
– Al-Hol er et kvelende sted å leve og vokse opp for barn, sier Kathryn Achilles i Redd Barna.
– De er fratatt alt, de har opplevd bombing og nå har de vært her i leiren i nesten fem år, sier hun.
Tildekket
– Hvordan kan barna våre drømme når de aldri har opplevd verden utenfor, spør en fembarnsmor i leirens høysikkerhetsavdeling.
39-åringen fødte det yngste barnet kort tid etter at hun ankom al-Hol fra Baghouz da mannen, som var IS-kriger, ble drept i 2019.
I likhet med de andre kvinnene i leiren er hun tildekket fra topp til tå i nikab og iført svarte hansker. To mørke øyne er alt som syns gjennom en tynn glippe foran ansiktet.
I Roj-leiren, som ligger nærmere grensa til Tyrkia, er bruk av nikab forbudt, men i al-Hol er det ingen kvinner som tør å gå uten. Frykten for å bli straffet av leirens «moralpoliti» er stor.
Overgrep
Hjelpeorganisasjoner er mest bekymret for barna. I 2022 fikk to egyptiske jenter på 12 og 15 år halsen skåret over i leiren, for deretter å bli dumpet i en septiktank.
En syrisk jente ble skutt i ansiktet og skulderen av væpnede menn som anklaget henne for å ha fått barn utenfor ekteskap da hun var 18 år.
– De bortførte meg i elleve dager og slo meg med kjetting, forteller hun.
Andre barn blir misbrukt seksuelt, forteller helsearbeidere i leiren. I løpet av tre måneder i 2021 behandlet hun elleve barn med skader som følge av dette, forteller hun.
Traumer
Mange av barna har vært vitne til drap, skuddveksling, knivstikking og annen voldsbruk, konkluderte Redd Barna i en rapport i 2022.
Traumer som følge av dette gjør at mange sliter med å få sove, tisser i senga eller oppfører seg aggressivt, går det fram av rapporten.
– Jeg forsøker å hindre at barna mine omgås andre, slik at de ikke skal bli skadd, men det er nærmest umulig ettersom leiren er så overfylt, sier den irakiske fembarnsmoren Shatha.
– Hver eneste gang barna mine går ut, kommer de skamslått tilbake, forteller hun.
IS-celler
Kurdiske myndigheter har lenge advart om at det fins aktive IS-celler i al-Hol-leiren. Det er funnet tunneler, våpen og ammunisjon, og i 2019 var det en rekke ildspåsettelser, rømningsforsøk og drap i leiren.
En syrisk kvinne som flyktet i 2019, bekrefter at et IS-medlem hver eneste måned kom på besøk til utvalgte enker og betalte dem mellom 300 og 500 dollar.
– Han pleide å komme iført uniform og lovet at IS ville gjenoppstå, forteller hun.
Kurdiske myndigheter legger ikke skjul på at fangeleirene er en stor belastning.
– De er både en økonomisk, politisk og moralsk byrde, sier SDF-lederen Mazloum Abdi.
Liten vilje
Irak har så vidt begynt å hente ut noen irakiske fanger, mens det er små utsikter til at de syriske fangene kan returnere til sine hjemsteder med det første.
Andre land har også vist liten vilje til å hente sine statsborgere.
Norge har hentet hjem flere norske kvinner og barn fra fangeleirene i Syria, men fortsatt befinner det seg norske statsborgere der.
– Men mange land har ikke engang spurt etter sine statsborgere som er her, konstaterer leirsjefen Jihan Hanan.
(©NTB)
