EUs nye asyl- og migrasjonspakt vedtatt i EU-parlamentet

Av
NTB
-
EU har for første gang greid å enes om en helhetlig asylpolitikk. Kritikere på venstresiden mener den undergraver asylretten, kritikere på høyresiden vil ha strengere asylpolitikk.
Foto: European Parliament
EU-parlamentet har vedtatt en stor reform av asyl- og flyktningpolitikken i EU. Polen gjør det klart at de ikke vil rette seg etter reformen.
NTB
Latest posts by NTB (see all)

Den nye asyl- og migrasjonspakten skal gjøre det vanskeligere for migranter og flyktninger å komme inn i unionen. Den skal også sikre bedre byrdefordeling mellom medlemsstatene.

– Jeg er utrolig stolt, sier EUs innenrikskommissær Ylva Johansson.

Støtte fra de konservative, liberale og sosialdemokratene sikret det nødvendige flertallet for asylpakten, som kritiseres av partier både på høyre- og venstresiden.

Tautrekkingen om pakten har pågått i åtte år.

– Det er en fantastisk framgang. Nå har vi en helt ny politikk som kommer til å skape mye mer orden i migrasjonen, men som også beskytter asylsøkere og asylretten, sier Johansson.

To års frist

Pakten består av ti ulike lovforslag, som alle ble vedtatt i onsdagens avstemning. Det var også en forutsetning for at pakten kan tre i kraft.

Rent formelt må pakten endelig vedtas av Rådet, før den legges til EUs lovsamling. Så har landene to år på seg til å iverksette endringene.

Det er første gang EU-landene har greid å enes om en helhetlig asylpolitikk. Bakteppet er en voksende asylstrøm: I fjor søkte 1,14 millioner mennesker asyl i EU-land, det høyeste antallet siden 2016, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I tillegg har tallet på illegale ankomster økt til rundt 380.000 i fjor.

Felles register

Alle land, også Norge, blir pålagt å screene asylsøkere, blant annet med fingeravtrykk og biometriske data. Dataene skal inn i et felles register, Eurodac, noe som skal gjøre det lettere å avsløre «asylshopping».

Asylsøkere får heller ikke lov til å bevege seg inn på et lands territorium før asylstatusen deres er avklart.

Pakten inneholder også en solidaritetsmekanisme, der medlemslandene enten må ta imot et visst antall asylsøkere eller betale for å slippe. Norge er ikke med i denne, men kan velge å slutte seg til frivillig.

Historisk

Dublin-forordningen som slår fast at det er det første landet en asylsøker kommer til, som har ansvar for asylbehandlingen, blir delvis opprettholdt.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen omtaler den nye pakten som «en stor prestasjon for Europa».

Tysklands statsminister Olaf Scholz kaller onsdagens den «et historisk og uunnværlig skritt».

– Den vil endelig lette på byrden til de landene som er særlig hardt rammet, skriver Scholz på X.

Italia og Hellas tar imot flest flyktninger og migranter, og den greske migrasjonsministeren tror at landet nå får avlastning.

– Dette er et stort gjennombrudd og et svært viktig steg i retning av en felles, og derfor også en mer effektiv, håndtering av vår tids utfordringer med migrasjon, skriver Dimitris Kairidis på X.

Polsk nei

Polens regjering har lenge gjort det klart at de ikke akter å forholde seg til solidaritetsmekanismen som inngår i pakten.

– Den polske regjeringen kommer ikke til å akseptere noen tvangsmekanisme, og Polen kommer heller ikke til å akseptere ulovlige migranter som følge av en slik mekanisme, sa statsminister Donald Tusk i januar.

– Vi kommer ikke til å ta imot en eneste migrant, la han til.

Tusk kommenterte også onsdagens beslutning i EU-parlamentet.

– Vi skal finne måter slik at Polen beskyttes mot solidaritetsmekanismen, selv om pakten blir satt ut i livet, sa han.

Skepsis

Skepsisen til deler av pakten er også stor i flere av de øvrige medlemslandene.

Flere på venstresiden mener pakten på systematisk vis vil bidra til å undergrave asylretten, en kritikk som også er fremmet av Amnesty International og andre organisasjoner.

Partier på høyresiden mener derimot at pakten ikke går langt nok i å stenge EUs yttergrense.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER