Foto: Flyktninghjelpen
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
- Forlik om innstramminger i loven om trossamfunn - 18.12.2024
- Tyskland: Merz går til valg på skattelettelser og redusert innvandring - 18.12.2024
– Vi har aldri tidligere opplevd en så dramatisk kollaps i beskyttelsen av sivile i krig som det vi har opplevd de siste fem årene, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland til NTB.
68,3 millioner levde i fjor på flukt i eget land etter å ha blitt fordrevet som følge av krig, vold og undertrykkelse, går det fram av en ny rapport.
Nesten to tredjedeler av de interne fordrivelsene i fjor skjedde i Sudan, Kongo og Palestina.
– Dette er det høyeste antallet noensinne, konstaterer Egeland.
Vanskelige å nå
Internt fordrevne er ofte langt vanskelige å bistå enn flyktninger som krysser landegrenser.
– De befinner seg ofte i krigssoner og er kontinuerlig på flukt. Gaza er det fremste eksempelet på dette. Siden 7. oktober har mange av mine kolleger i Flyktninghjelpen der måttet flykte både fem, seks, sju og opptil åtte ganger, forteller Egeland.
1,7 millioner palestinere, 75 prosent av innbyggerne i Gaza, lever nå som internt fordrevne, de fleste av dem i provisoriske telt og ruiner etter israelsk bombing.
Brudd på folkeretten
Mange av de internt fordrevne i Gaza befinner seg i Rafah-området lengst i sør, der Israel tidligere har bedt dem om å søke tilflukt. Nå har Israel bedt mange av dem om å «evakuere».
– Dette er ikke evakuering, det er tvungen fordrivelse og brudd på folkeretten, slår Egeland fast.
– Mange av dem som nå er internt fordrevne i Gaza, kom dit som flyktninger fra Israel og er anerkjent av FN som dette. Det er derfor himmelropende urettferdig at Israel som fordriver dem, ikke gir dem mulighet til å søke beskyttelse i det som er deres forfedres hjem, sier han.
Lettere å overse
Nærmere halvparten av alle internflyktninger befinner seg i Afrika sør for Sahara. De får ofte liten oppmerksomhet.
– Er det slik at flyktninger vekker bekymring i Vesten, fordi de banker på våre dører, mens internt fordrevne er lettere å overse?
– Ja, de er lettere å overse, men det er kortsiktig tankegang. Mange internt fordrevne ender til slutt ofte opp som flyktninger, sier Egeland.
– Sudan har nå flest internt fordrevne i verden, over 9 millioner. Hver eneste dag krysser en del av dem grensa til naboland. Mange av dem som tar seg til Tsjad, er på vei til Libya og vil forsøke å krysse Middelhavet til Europa, sier han.
Hudfarge
Kongo har hatt millioner av internt fordrevne i årevis, men de er i stor grad glemt av verdenssamfunnet.
– Vier Vesten mindre oppmerksomhet til internt fordrevne jo mørkere hudfarge de har?
– Jeg tror dessverre at det er en viss sannhet i det. De mest neglisjerte fluktkrisene finner vi i Afrika, målt i oppmerksomhet, politiske initiativ og hjelp. Det samme kan sies om Latin-Amerika, sier Egeland.
– Det er langt mer oppmerksomhet om det som skjer i Midtøsten og Asia, for ikke å snakke om Europa, konstaterer han.
FN svikter
Verdenssamfunnet griper i altfor liten grad inn for å hindre at konflikter og kriger driver mennesker på flukt, mener Egeland.
– Det må bli mer forebyggende diplomati. FN gjør ikke jobben sin. FN ble opprettet for å forebygge krig, men både Sikkerhetsrådet og FNs øvrige organer svikter, konstaterer han.
Verdenssamfunnet svikter også når det gjelder å hjelpe mange av dem som er drevet på flukt, mener Egeland.
– Der svikter vi også mer enn før. Gapet mellom antall mennesker på flukt og penger som er tilgjengelig for å hjelpe dem, øker, sier han.
At flere av de største fluktkrisene, som Syria, Afghanistan og Jemen, nærmest er evigvarende, viser også at det er et skrikende behov for diplomati.
– Det må lages planer for varige løsninger, noe vi i dag dessverre ikke ser, sier Egeland.
Naturkatastrofer
Mens antallet internt fordrevne som følge av krig og konflikt øker, falt antallet som var på flukt i eget land som følge av naturkatastrofer, med rundt 30 prosent i fjor.
Dette skyldes delvis endringen fra værfenomener som La Niña og El Niño, konstaterer Flyktninghjelpen.
Klimaendringer fører til mer ekstremvær, som syklonen Mocha i Indiahavet, orkanen Otis i Mexico, stormen Daniel i Middelhavet og skogbrannene i Canada og Hellas sist sommer.
I mange land kommer slike naturkatastrofer ofte på toppen av væpnede konflikter.
– Mennesker ble drevet på flukt fra krig og konflikt i 45 land i fjor, og i 43 av disse landene måtte folk også flykte som følge av naturkatastrofer, konstaterer Egeland.
(©NTB)
