Foto: reddbarna.no
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
- Forlik om innstramminger i loven om trossamfunn - 18.12.2024
- Tyskland: Merz går til valg på skattelettelser og redusert innvandring - 18.12.2024
Den nye asyl- og migrasjonspakten skal gjøre det vanskeligere for migranter og flyktninger å komme inn i unionen. Den skal også sikre bedre byrdefordeling mellom medlemsstatene.
Etter åtte år med tautrekking og heftige krangler ble de ti lovforslagene i pakten endelig vedtatt av et flertall i EUs ministerråd tirsdag.
De nye reglene omfatter blant annet screening av alle asylsøkere og migranter på EUs yttergrenser, felles regler for håndtering av asylsøknader, samt rask retur av alle som ikke har rett til asyl.
Vil gjelde i Norge
Deler av pakten, især reglene om strengere grensekontroll, vil gjelde i Norge. Som medlem av Schengen er Norge ansvarlig for et langt strekk av EUs yttergrense.
Ungarn og Polen stemte imidlertid nei til pakten, ifølge nyhetsbyrået TT. Også Østerrike og Slovenia stemte nei til enkelte deler av pakten, mens Tsjekkia valgte å avstå.
Men nei-landene var ikke mange nok til å hindre at pakten ble vedtatt. I april ga EU-parlamentet tommel opp for reformpakken.
Landene har nå to år på seg til å iverksette endringene.
Urolig for barna
Redd Barna er svært urolig for hva de nye reglene vil bety for flyktninger og migranter – og særlig for barn.
– Vi er spesielt bekymret for at flere barn kan oppleve å bli fengslet på grensen til Europa, noe som helt klart strider mot barns menneskerettigheter, sier Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver for barn på flukt i Redd Barna, til NTB.
– Allerede i dag møtes barn med grov vold og overgrep og blir tvunget tilbake med makt på landegrenser. Vi frykter at denne nye asylpakten vil gjøre forholdene enda verre, fortsetter hun.
Pakten inneholder også en solidaritetsmekanisme, der medlemslandene enten må ta imot et visst antall asylsøkere eller betale for å slippe.
(©NTB)
