- Kronprins Haakon på besøk i moské fem år etter terrorangrep - 05.11.2024
- Norsk krematoriekapasitet sprengt - 04.11.2024
- SSB: Familieinnvandringen til Norge er nå større enn før pandemien - 04.11.2024
Årets valg på nytt EU-parlament er blitt omtalt som både et «krisevalg» og et «skjebnevalg».
I forkant viste meningsmålingene at partiene på ytterste høyre fløy i Europa hadde god medvind foran valget.
Holdt stikk
Målingene ser ut til å ha holdt stikk:
Både den EU-skeptiske partigruppa ECR og ytre høyre-gruppa ID går fram, viser den siste prognosen som kom ved 23.30-tiden søndag kveld.
ECR går fra 69 til 72 representanter, mens ID øker fra 49 til 58. Men legger man til det tyske høyreradikale partiet Alternativ for Tyskland (AfD), som nylig ble sparket ut av ID, er økningen på ytterste høyre fløy på rundt 60 prosent.
I Tyskland ble AfD nest størst og ligger an til en tredobling av sine representanter i EU-parlamentet – fra fem til 16.
Rent bord
I Frankrike gjorde Marine Le Pen og hennes mørkeblå Rassemblement National , ledet av Jordan Bardella, nærmest rent bord med over 30 prosent av stemmene.
Dermed måtte president Emmanuel Macron bite i et surt eple og utlyse nyvalg. Hans koalisjon «Behov for Europa» ligger an til å få 14,5 prosent.
I Italia ser Giorgia Meloni og hennes parti Italias brødre ut til å få mellom 26 og 30 prosent av stemmene.
I Østerrike ser det høyreradikale Frihetspartiet (FPÖ) ut til å bli størst og dermed kapre seks av de 20 østerrikske mandatene.
Kalddusj
Og i Bulgaria har et helt nytt parti, som både er prorussisk, antivestlig, anti-EU og anti-Nato, rykket fram og napper tre av 17 bulgarske mandater.
I Sverige gikk derimot valget i stikk motsatt retning. Der endte Sverigedemokraterna med 13,2 prosent av stemmene, en nedgang på 2,1 prosentpoeng fra valget i 2019.
I Ungarn ser statsminister Viktor Orban til å ha fått en aldri så liten kalddusj etter at det ferske opposisjonspartiet Tisza med populære Peter Magyar i spissen kapret hele 31 prosent av stemmene, langt mer enn noen hadde spådd på forhånd.
EPP vinneren
Valgets vinner må imidlertid sies å være den fra før største partigruppa, sentrum-høyrekoalisjonen EPP.
Ved midnatt søndag lå EPP an til å øke fra dagens 176 til 191 representanter.
– Dette er en god dag for EPP. Vi vant valget, slo EU-kommisjonens president og EPPs spisskandidat Ursula von der Leyen fast like etter at resultatet ble kjent.
– Vi er et anker for stabiliteten, la hun til.
Resultatet styrker samtidig hennes egne sjanser til å bli gjenvalgt.
Den største taperen ser som ventet ut til å bli partigruppa De Grønne, som går fra 72 til 53 mandater, et fall på over 26 prosent.
Stabilt flertall
I forkant av valget har det vært mange spekulasjoner om EPP ville gå sammen med ECR og ID for å danne flertall.
Men så langt ser det ut til at dagens koalisjon med EPP, sosialdemokratiske S & D og liberale Renew beholder flertallet.
S & D ser ut til å ende på 135 mandater, fire færre enn i siste periode. Renew faller fra 102 til 83 mandater, men beholder likevel plassen som den tredje største partigruppa.
De tre partigruppene har likevel til sammen et komfortabelt flertall på 404 av de til sammen 720 representantene i parlamentet.
EPP, ECR og ID vil på sin side bare ha 319 stemmer til sammen.
Forvarsel
EU-valget leses samtidig som et forvarsel på hva EU-landenes regjeringspartier kan ha i vente.
Ytre høyre-partienes framgang tolkes av flere som at Europas velgere har brukt EU-valget til å dele ut strykkarakterer til sine regjeringer. De vil ha endring – og har stemt på partier som har gått hardt ut mot EUs politikk når det gjelder blant annet migrasjon, Ukraina og grønn omstilling.
Og det er ikke bare EU-optimisten Macron som har lyst ut nyvalg etter det forsmedelige tapet i EU-valget.
Det har også Belgias statsminister Alexander De Croo, etter at hans parti VLD gikk på en real smell i parlamentsvalget i Belgia, som fant sted samtidig med EU-valget.
(©NTB)
