Ytre høyre-parti vokser raskt i Storbritannia

Nigel Farage har vært en polariserende figur i britisk politikk i flere tiår. I Clacton ligger han, for første gang, an til å komme inn i parlamentet.
Foto: Europaparlamentet
De britiske konservative ligger an til å tape valget til Labour. Men det er ikke bare fra venstre at toryene utfordres – ytre høyre-partiet Reform lokker også til seg mange av de konservatives mest trofaste velgere.

Dorothy Carr er møkk lei av hvordan det går med hjembyen. Det statlige helsevesenet er i forfall, og hun kan bare glemme å få legetime. Det går knapt busser i området, og det er nesten ingen kommunale boliger lenger.

Som mange andre i Clacton-on-Sea – drøye 100 kilometer nordøst for London – har Carr mistet troen på partiet hun har støttet i alle år. Clacton og andre byer i området har vært sikre kilder til stemmer for de konservative i alle år. Istedenfor skal Carr antakelig stemme på ytre høyre-partiet Reform UK i valget på torsdag. Hun er nemlig enig med kjernebudskapet til partiet: Den høye innvandringen har ødelagt Storbritannia.

– Dette landet er i ferd med å bli en vits. Ingenting er som før. Det er altfor mange mennesker, vi kan ikke håndtere det, sier pensjonisten idet hun ser ut mot havet.

Misnøyevalg

Det er mange briter som kommer til å la misnøyen prate når de stemmer på torsdag. Det dreier seg om alt fra høye levekostnader til stillestående økonomi, fra et kollapsende helsevesen til forfallende infrastruktur. De konservative har hatt makten i 14 år – og får mesteparten av skylda for problemene. Det har sørget for at opposisjonspartiet Labour scorer skyhøyt på meningsmålingene – men har også gitt liv til Reform og lederen Nigel Farage, som vinner over mange konservative velgere med løftet om å «ta landet tilbake».

Farages motstandere mener han nører oppunder rasisme mot innvandrere og har fordømt det de kaller syndebukkretorikk. De mener det er mange år med underfinansiering av skoler, sykehus og boligpolitikk fra både venstre- og høyresiden som fortjener skylda – ikke migranter. Særlig fattige byer som Clacton er blitt rammet av dette.

Det får imidlertid ikke gehør i Clacton. Her stemte et enormt flertall for å forlate EU i brexit-avstemningen i 2016. Ett av løftene til EU-motstanderne den gang var at man da ville kunne få kontroll på grensene – men innvandringen har økt, ikke falt, siden Storbritannia gikk ut av unionen.

Ikke usedvanlig mange innvandrere

Dermed er Clacton frodig grunn for Farage, som stiller til valg der. Han er Storbritannias mest splittende politiker og var en av hovedfigurene bak brexit. Det er åttende gang han stiller til valg til parlamentet, og for første gang ligger han an til seier.

– Storbritannia er ødelagt, og befolkningseksplosjonen er hovedårsaken, sa Farage i et intervju med nyhetsbyrået AP.

Han kaller det «innvandringsvalget». Offisielle tall viser at netto innvandring – altså antallet som flytter til Storbritannia minus antallet som flytter fra landet – lå på 685.000 i 2023 sammenlignet med 200-300.000 i året før koronapandemien. Det er imidlertid ikke slik at Storbritannia har en usedvanlig høy andel utenlandsfødte – rundt 14 prosent i 2022, som er omtrent på linje med USA eller Frankrike, og en langt lavere andel enn i land som Australia og Canada.

Anand Menon leder tenketanken U.K. In a Changing Europe og sier det ikke er tvil om at høy innvandring bidrar til å skape press på boligmarkedet. Samtidig mener han Farage og hans tilhengere ignorerer de økonomiske fordelene som innvandring bidrar med til sektorer som akademia, teknologi og helsevesenet.

Avhengige av innvandrere

– Innvandring er svært viktig for at den britiske økonomien skal vokse. Vi er ekstremt avhengige av innvandrere i sektorer som helse- og sosialvesenet, de gjør jobber som briter ikke er villige til å ta på seg. Og universitetene våre tjener enormt både økonomisk og intellektuelt på å ha store mengder utenlandsstudenter, som betaler mer i skolepenger enn britene.

I Storbritannia handler innvandringsdebatten imidlertid ofte om et følelsesladd tema – de rundt 30.000 som krysser Den engelske kanal i små båter. Mange av dem ønsker å søke asyl i Storbritannia. Reform vil, blant mye annet, at Storbritannia skal forlate Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) slik at asylsøkere kan deporteres uten at rettsvesenet får noe å si.

Konservative kjernevelgere stemmer Reform

Reform ligger ikke på mer enn rundt 15 prosent av stemmene, og i Storbritannias valgsystem vinner de neppe mer enn en håndfull mandater. Men budskapet har truffet en rekke velgere. Meningsmålingene viser at innvandring er en viktig sak for rundt 40 prosent av velgerne – men for eldre, mannlige velgere som stort sett pleier å stemme konservativt, er det den aller viktigste saken.

– De stoler ikke lenger på de konservative når det gjelder innvandring. Det er vanskelig å si akkurat hvor mye støtte de har, men innvandring deler definitivt høyresiden i dette valget, sier Keiran Pedley i meningsmålingsinstituttet Ipsos.

I et forsøk på å slå tilbake har også Storbritannias statsminister Rishi Sunak gjort det til en kjernesak å stanse båtene og kutte innvandringstallene. Reglene for internasjonale studenter og arbeidsinnvandring er strammet inn. Sunaks forslag om å sende noen asylsøkere til Rwanda for å avskrekke andre har imidlertid blitt stanset av rettsvesenet.

(©NTB)