Foto: Wikicommons/Rosino
- Dronning Margrethe avviser at foreldrene hadde nazisympatier - 05.11.2024
- Fordømmer angrep på hindutempel i Canada - 05.11.2024
- FN: Menneskesmuglere senket båt med vilje – minst 25 døde - 05.11.2024
Funnene av fossiler i en hule på øya Flores i Indonesia på begynnelsen av 2000-tallet viste at små mennesker, som fikk navnet Homo floresiensis – streifet rundt på øya for mellom 60.000 og 100.000 år siden.
Fossilene indikerte at denne menneskearten var svært kortvokst, og at de målte drøyt en meter. Armene var derimot relativt lange. Fordi de var så små, har de fått kallenavnet «hobbitene» – etter karakterene i Ringenes Herre.
Enda litt lavere?
Alt i 2016 mistenkte forskere at våre tidligere slektninger kunne være enda lavere enn først antatt. Studier av kjevebein og tenner samlet fra et nytt funnsted – Mata Menge, som ligger omtrent 45 mil fra hulen der de første restene av Homo floresiensis ble avdekket, indikerte at de var enda mer kortvokste.
Ytterligere analyse av et lite armbeinfragment og tenner antyder at forfedrene var 6 centimeter kortere, og at de vandret rundt i Indonesia for 700.000 år siden.
– Studiene viser at det var snakk om svært små individer, sier Dean Falk, antropolog ved Florida State University, som ikke selv var involvert i forskningen.
Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Hvordan passet de inn?
Forskere har diskutert hvordan disse «hobbitene» utviklet seg til å bli så små og hvor de passer inn i den menneskelige evolusjonshistorien. De antas å være blant de siste tidlige menneskearter som døde ut.
Forskere vet ennå ikke om Homo floresiensis krympet fra en tidligere, høyere menneskeart kalt Homo erectus, som levde i området, eller om de kunne nedstamme fra en tidligere og hittil ukjent utvandringsbølge fra Afrika av svært primitive arter av Homo. Eller om det var snakk om sykdomsavvik som gjorde dem kortere.
– Mer forskning – og flere fossiler – er nødvendig for å fastslå disse «hobbitenes» plass i menneskets evolusjon, mener Matt Tocheri, en antropolog ved Lakehead University i Canada.
– Dette spørsmålet er fortsatt ubesvart og vil fortsette å være sentrum for forskningen i lang tid fremover, skriver Tocheri i en epost. Han er selv ikke involvert i forskningsprogrammet.
Steinredskaper
Ifølge Store norske leksikon ble det også funnet steinredskaper og rester etter både pattedyr, fugler, krypdyr og snegler i hulen på Flores. Blant pattedyrene finnes det mye rester etter snabeldyret stegodon, som på Flores forekom i en dvergform, og diverse rotter, noen av dem i kjempestørrelse.
Mange av beinrestene av stegodon i hulen har merker etter steinredskaper, som tyder på at kjøttet har vært mat for mennesker, og at det dermed var menneskene som trakk dyrene inn i hulen.
I de øverste lagene i hulen finnes rester av moderne mennesker (Homo sapiens) og deres noe mer avanserte redskaper. Disse funnene er cirka 10.000 år gamle.
(©NTB)
