Foto: Flickr/James Gordon
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
Lovforslaget som er oppe til diskusjon, vil gjøre det mulig for borgere å velge enten religiøse myndigheter eller det sivile rettsvesenet for å avgjøre familieanliggender.
Kritikere frykter at dette vil føre til en reduksjon av rettigheter i saker som arv, skilsmisse og barneomsorg, og at det vil kunne ramme kvinner og jenters rettigheter hardt. Det er blant annet frykt for at antall barnebruder vil øke, skriver nyhetsbyrået AFP.
Midtøsten-ekspert Rania Maktabi ved Høgskolen i Østfold mener at dersom lovforslaget blir vedtatt, er det alvorlig for hele det irakiske samfunnet.
– Hvis de sivilrettslige institusjonene svekkes, for eksempel sivile domstoler, vil det betyr mindre demokrati. Istedenfor at man lener seg på demokratiske institusjoner, som for eksempel parlament eller sivile dommere, blir det opp til ulike religiøse lærde å bestemme familieretten avhengig av religiøs tilhørighet, sier hun til NTB.
Øker splittelsen i befolkningen
Hun forteller at grovt regnet er cirka halvparten av Iraks befolkning sjiamuslimer, og resten sunnimuslimer og andre kristne minoriteter.
– Endring av familieretten splitter opp befolkningen i enda mer sekterisk retning. Familieretten har med hele samfunnets oppbygging, demokratiske struktur som standardisert lovverk og rettsstatsprinsipper og likhet for loven. Endring av familieretten gjør at ulike lover regulerer Iraks ulike religiøse grupper. hvordan samfunnet tenker. Det er svært alvorlig hvis dette lovforslaget blir vedtatt, sier Maktabi.
Hun understreker at Irak var et av landene i Midtøsten som var blant de første til å undertegne FNs Kvinnekonvensjon (i 1986) og FNs Barnekonvensjon (i 1994).
– Irak ble altså kvitt et autoritært regime med Saddam Husseins fall i 2003, men går nå kanskje i en mindre demokratisk retning på områder som familierett hvis endring i familieretten vedtas, sier hun.
Maktabi understreker at slike lovforslag har vært oppe i nasjonalforsamlingen siden den USA-ledede invasjonen og Saddam Husseins fall, men at de ikke er blitt vedtatt.
Lovforslaget kan gå gjennom
– Mye av årsaken til at de ikke er vedtatt før, er at Irak er et dypt splittet land, mellom de kurdisk-dominerte Nord-Irak, sentrale Bagdad-regionen og Sør-Irak der sjia-grupper dominerer, sier hun.
Men Maktabi frykter at det er større muligheter for at lovforslaget om familierett vil gå gjennom nå enn tidligere.
I slutten av juli trakk nasjonalforsamlingen tilbake tilsvarende, foreslåtte endringene da det ikke var flertall for endringene. Men et nytt lovforslag dukket opp igjen i en sesjon 4. august etter å ha fått støtte fra mektige sjiamuslimske blokker som dominerer forsamlingen.
Maktabi sier det pågår en hestehandel mellom politiske krefter på den sunnimuslimske og sjiamuslimske siden.
– Sunnimuslimske ledere ønsker å få amnesti for sunnimuslimske IS-krigere – amnestiet foreslås i bytte mot at religiøse lærde får større myndighet over familielovgivningen, det gjelder både sunnimuslimske og sjiamuslimske ledere. Så jeg frykter at muligheten til å få forslaget gjennom er større nå, sier hun.
HRW og Amnesty bekymret
Menneskerettsorganisasjonene Human Rights Watch (HRW) og Amnesty International er, ifølge AFP, også dypt bekymret og ber om at lovforslaget stanses.
– Hvis dette lovforslaget går gjennom, vil man gi et stort rom for mannlig dominans i familiespørsmål – og det i et samfunn som fra før er dypt konservativt, mener HRW-forsker Sarah Sanbar.
– Irak blir et land som går bakover, ikke framover, sier Sanbar til NTB.
– Ved å gi makt over ekteskap til religiøse myndigheter, vil man undergrave prinsippet om likhet for loven, understreker Sanbar.
HRW advarte tidligere i år om at religiøse ledere i Irak allerede gjennomfører tusenvis av uregistrerte ekteskap hvert år, inkludert barneekteskap, i strid med gjeldende lov.
Stjele jenters framtid
Ny lovgivning vil kunne legalisere ekteskap med jenter så unge som ni år, noe HRW mener vil stjele fremtiden og velferden til utallige jenter.
– Jenter hører hjemme på lekeplassen og på skolen, ikke i brudekjole, understreker Sanbar.
Amnesty Internationals Irak-forsker Razaw Salihy sier at de foreslåtte endringene må stanses.
– Uansett hvordan det presenteres, vil Irak ved å vedta disse endringene, skape en «ring av ild rundt kvinner og barn», mener hun.
Mannlig dominans
Amal Kabashi, fra kvinneorganisasjonen Iraq Women’s Network, sier at forslaget til endringen vil gi et enormt rom for mannlig dominans over familieanliggender – i et allerede konservativt samfunn.
Spørsmål om ekteskap, skilsmisse, barneomsorg og arv står på spill.
Spesielt bekymrer kritikerne seg for at man i praksis vil fjerne minstealderen for at muslimske jenter kan gifte seg. I dag må man være 18 år, ifølge lovgivning fra 1959, da man overførte religiøse myndigheters hånd over familieretten til staten.
Aktivister har demonstrert mot de foreslåtte endringene og har lovet å fortsette protestene.
– Vi har kjempet mot dem før, og vi vil fortsette å gjøre det, sier Kabashi.
Avviser kritikken
Medlem av nasjonalforsamlingens rettskomité Raed al-Maliki, som har fremmet lovendringen avviser at de nye endringene tillater ekteskap med mindreårige, mener at innvendingene mot lovforslaget kommer fra en «ond agenda».
– Det kommer fra mennesker som ønsker å nekte en betydelig del av den irakiske befolkningen retten til selv å bestemme deres personlige status ut fra deres tro, uttalte han i et TV-intervju nylig.
Salihy fra Amnesty mener imidlertid at det å forankre religiøs frihet i en lov med «et vagt og udefinert språk» vil frata kvinner og jenters rettigheter og sikkerhet.
Tidligere i år støttet Raed al-Maliki et lovforslag som gikk imot LGBTQ-menneskers rettigheter.
(©NTB)
