– Dette kunne skje fordi det er en ny orden i Midtøsten. Stater som før sloss mot hverandre via stedfortredere, har brukt det siste halvannet året på å snakke sammen, sier Hellestveit til NTB.
Hun viser til at Russland, Iran og Tyrkia møttes til samtaler i Kasakhstan for tre uker siden, og mener landene der kom til enighet.
Trolig har regimeendringen også vært klarert med golfstatene og Egypt, ifølge Hellestveit, som er folkerettsekspert og konfliktforsker ved Folkerettsinstituttet.
Tror Russland ga Assad en avtale
Syrere våknet søndag til nyheten om at Assad-regimet hadde falt etter en snaut to uker lang lynoffensiv fra opprørerne. Assad-familien har styrt Syria i mange tiår, og regimet har lent seg på støtte fra blant andre Iran og Russland.
– Det er ikke usannsynlig at Russland har inngått en avtale med Assad om at han ikke skulle yte motstand i bytte mot at han og hans indre sirkel fikk fritt leide, sier Hellestveit.
Russland kan ifølge hennes analyse fort få æren sammen med Tyrkia for at opprøret har vunnet fram på forholdsvis rolig vis. Hun er optimistisk med tanke på at det kan holde framover.
– Det er fantastisk at dette kunne skje uten noe særlig blodsutgytelse. Jeg tror den farligste perioden er over, sier hun.
– Råtnet på rot
Dramatisk, og innpå sjokkerende, er ordene professor Hilde Henriksen Waage bruker om utviklingen i Syria.
Det er mildt sagt uoversiktlig innenriks i Syria, men det er også overraskende at Assad-regimets støttespillere Iran og Russland ser ut til å ha gitt opp støtten, mener Waage, som er professor ved Universitetet i Oslo og forsker ved fredsforskningsinstituttet Prio.
– Jeg tror alle er overrasket over at det gikk så fort. Men det som ikke bør overraske noen, er at regimet har råtnet på rot innenfra, sier hun.
Syria har vært et utbombet, ødelagt land i ruiner, beskriver hun. Det har ikke vært noen gjenoppbygging siden våpenhvilen i 2016. Sanksjonene fra Vesten har vært harde, og befolkningen har lidd under stor fattigdom og nød.
Motstandsaksen brøt sammen
Spørsmålet er nå hva regimeskiftet betyr for andre land i regionen. Motstandsaksen Iran, sjiamilitsen i Irak og Hizbollah synes å ha brutt sammen, og Waage konstaterer at verken støttespillerne Iran eller Russland synes å ha hatt vilje eller kapasitet til å slåss for Assad.
– Begge landene er opptatt med interne forhold og konflikter. Russland er syltet ned i krigen i Ukraina og har knapt hatt ressurser til å stille opp. Iran har fullt opp med en rekke konflikter – bombeangrep fra Israel og et prestestyre som sliter med å holde seg flytende, sier Waage.
Hun finner det overraskende at støtten til de grader var fraværende, men påpeker:
– De har trolig valgt å ikke stille opp for Assad fordi de skjønte at det hadde råtnet innenfra.
Flyktningproblemet
Mange har vært bekymret for om det ville følge vold, kaos og represalier i kjølvannet av opprøret.
Opprørerne i Hayat Tahrir al-Sham (HTS) har bakgrunn som al-Qaidas gren i Syria, påpeker Waage. Hun mener det er usikkert om gruppa vil bringe med seg et styre basert på ytterliggående ideologi.
Samtidig ser det ut til at lederen Abu Mohammed al-Jolani søndag strakk ut en hånd til landets mange ulike grupper, der han la vekt på at de alle er syrere, framhever de to forskerne.
Flyktningproblemet og risikoen for hva som kunne skje med de sivile i opprørsbastionen Idlib, var en viktig bakgrunn for at ingen aktører lenger ville støtte Assad, forklarer Hellestveit.
Seks millioner syrere lever i eksil i nærområdene etter å ha flyktet. I flere år har det vært sterk bekymring om de 3,5 millioner sivile som bor i Idlib ville kunne bli innesperret i en konfliktsituasjon dersom det brøt ut kamper der – en situasjon som kunne ligne den palestinerne har opplevd i Gaza.
– Dette har vært krevende for landene rundt, og Assad-regimet har vært svært lite imøtekommende overfor araberstatene. De siste 14 månedene har Assad også arbeidet for å svekke Iran i Syria. Han ville heller ikke møte Erdogan. Nå var aktørene enige om at han har forspilt sin sjanse, sier Hellestveit.
Tror oppgjøret kommer i rettssalen
Et annet spørsmål framover er oppgjøret med det tidligere regimet og folk som i større eller mindre grad har støttet opp om det.
Hellestveit tror aktørene vil la oppgjøret vente fordi det er viktigst nå å komme fram til en forhandlingsløsning. Så vil man senere gå etter de ansvarlige for Assad-regimets overgrep gjennom rettsprosesser, mener hun.
– Det finnes uendelige mengder bevis, og det kommer til å bli et oppgjør til slutt. Med tiden tror jeg det kommer til å foregå i rettssalen, sier hun.
(©NTB)
