Foto: Fanney Antonsdóttir
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Tamiler i diasporaen har
hovedsakelig vært opptatt av én ting: Krigen i hjemlandet og
kampen for en egen stat. Å bekjempe det totalitære regimet som
undertrykket tamiler, er viktig, og tamiler som utgjør en nasjon
med eget språk, kultur, religion og andre særtrekk har krav på å
styre seg selv.
Homogene meninger
Tamiler i diasporaen har vært godt organisert
med tanke på å nå sine mål. Å kjempe for en egen stat ble en
verdi som man bygde sine organisasjoner, skoler og andre
institusjoner på. Bøker, filmer, kunst og litteratur dreide
stort seg sett om menneskelige lidelser som følge av krigen eller
man skrev historiske bøker som fikk fram hvordan tamiler ble
diskriminert. Og det var stort sett homogene meninger om krigen på
Sri Lanka.
Til tross for at den væpnede krigen på Sri Lanka
er over, eksisterer fremdeles ønske om egen stat i beste
velgående blant tamiler i diasporaen. Selv om folk er litt mindre
optimistiske enn før, engasjerer de seg fremdeles i å finne
løsningen på konflikten i hjemlandet. «The Tamil national
question» eller «Tamil question»
handler om det spørsmålet
tamiler sitter med: Hvordan få en varig løsning på konflikten i
hjemlandet? Og dette har vært hovedtema blant tamiler i over 30
år.
Somalisk ungdom kommer til å gjøre det bra, i motsetning til tamilsk ungdom.
Svikter ungdommene
Innvandring til Norge fra Sri Lanka
startet på 1970-tallet, og derfor har enkelte tamiler bodd her i
landet i mange år. Barna deres er blitt voksne, mens barna til
dem som kom rundt 1990, fortsatt går på skole. I mediene
blir tamiler fremstilt som arbeidsomme og godt integrerte. I boken
«Kultur og Generasjon» av Ada Ingrid Engebrigtsen og Øivind
Fuglerud settes disse stereotypiene under lupen.
Ifølge forskerne
har somalisk ungdom hatt mye frihet i forhold til foreldre og hatt
mulighet til å gjøre selvstendige valg, mens tamilsk ungdom er
styrt av foreldre i større eller mindre grad. Forfatterne spår
at somalisk ungdom kommer til å
gjøre det bra, i motsetning til
tamilsk ungdom, som på mange måter ikke har løst
integreringsutfordringene på egen
hånd.
Førstegenerasjonsinnvandrere fra Sri Lanka har vært
sterkt opptatt av
krigen på Sri Lanka, noe som var viktig, men
det har ført til at de har ignorert ungdommen fullstendig. De
tamilske mediene som drives fra diasporaen, er utelukkende opptatt
av den politiske situasjonen i hjemlandet og har systematisk latt
være å engasjere seg i forhold knyttet til det landet de har
flyttet til. Norsktamilske interesseorganisasjoner snakker ikke om
de sosiale problemene i
miljøet, tvangen, foreldrekontrollen,
pengespill, utfordringene i renholdsbransjen hvor mange tamiler
jobber og så videre.
Tamilene må komme ut av boksene sine og
tenke nytt om det å være i tamil i et nytt land. De må tørre å
diskutere åpent, ikke bare den politiske situasjonen, men også
andre utfordringer de møter i diasporaen.
