- Begrepet vestlig er nyttig til statistisk bruk - 24.03.2007
Svar på Lorenz Khazalehs “Les mer” i Utrop utgave 4-2007.
Mitt anliggende er Statistisk sentralbyrå (SSB) sin bruk av begrepsparet, som Khazaleh også refererer til.
Inndelingen i vestlig og ikke-vestlig ble innført i SSB til migrasjonsstatistiske formål. Det bor personer med bakgrunn fra over 200 ulike land i Norge.
Når det skal lages statistikk over personer etter landbakgrunn, må landene grupperes sammen på en eller annen måte.
Verdensdel er en gruppering som ofte er brukt. I mange sammenhenger er det imidlertid behov for en enklere inndeling enn en femdeling etter verdensdeler, samtidig som forskjellene internt i Europa har vært betydelige, med jernteppet som en skillelinje.
Dette er bakgrunnen for at begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig” ble innført i norsk offisiell statistikk fra 1995.
Noe forenklet kan vi si at med vestlig og ikke-vestlig ble verden delt i to etter hvilke levekår og migrasjonsmønstre innvandrere i Norge (og deres etterkommere) hadde i forhold til landbakgrunn. Poenget var altså å lage en inndeling som fungerte i norsk statistikk over personer bosatt i Norge.
Vestlige land omfatter Vest-Europa, USA, Canada og Oseania. Ikke-vestlige land omfatter: Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa. Øst-Europa er landene som tidligere lå bak jernteppet, inkludert tidligere Jugoslavia.
Til tross for at en slik todeling er en grov forenkling, som skjuler mange forskjeller innen de to gruppene, har grupperingen fungert relativt godt til SSB sitt bruk. Vi har blant annet kunnet vise systematiske forskjeller i integrering/marginalisering etter landbakgrunn på en mer oversiktlig måte enn om vi skulle behandlet land for land. Denne informasjonen inngår i beslutningsgrunnlaget til de myndigheter som har som mål å jevne ut de forskjeller statistikken viser.
Da SSB innførte begrepene i statistikken var det aldri intensjonen at vår inndeling skulle brukes til å rangere det enkelte land i forhold til demokratiske verdier eller verdier mer generelt.
Også andre land, som våre nordiske naboland, bruker lignende inndelinger i sin migrasjonsstatistikk. FN har en annen klassifisering, der de deler landene inn i “more, less and least developed countries” ut fra livslengde, utdanning og levestandard i det enkelte land. Det er stor grad av sammenfall mellom disse grupperingene, men også betydelige forskjeller.
De mange endringene i verden, ikke minst med murens fall og deretter utvidelsen av EU, har gjort at tiden nå er moden for en revisjon av SSBs kategorisering av land. Statistisk sentralbyrå arbeider med den saken akkurat nå, og vi er åpne for alle innspill, som Lorenz Khazalehs innlegg i Akademisk hjørne.
