- Hvem drepte Farfur? - 11.07.2007
- Flom over Ørkenens Brud - 22.03.2007
- Opphav - 20.12.2006
Det er ikke lenge siden palestinske barn ble drept av israelske soldater for åpen gate på vei til skolen. Raketter fra apache-helikoptre ble sendt på bygninger bebodd av sivile. Det er heller ikke lenge siden den destruktive kampen mot Libanon fant sted. Minnet om israelske barn som skrev hilsener til libanesiske barn på rakettene står fortsatt friskt i minnet. Og da blir spørsmålet, er ikke det slik at Farfur i realiteten ble drept? Symbolet Farfur, barnesjelen.
Det er ikke et hjem i Palestina som ikke har kjent og vært vitne til død og fordervelse. Det er selvsagt ingen tvil om at propaganda i den sammenheng ikke fører til noe godt. Likevel er det fristende å stille seg spørsmålet, hvorfor vil en bruke sine krefter på å sparke de som ligger nede, heller enn å diskutere, og forsøke å gjøre noe med den virkelig årsaken til at det tys til slike desperate løsninger?
I en kommentar publisert på utrop.no hevder Kamil Al-saadon at i forbindelse med angrepet på WTC “feiret palestinerne denne kriminelle gjerningen ved å dele ut søtsaker, danse og synge høyt. De hadde plakater av terrorlederen av Osama bin Laden.” Videre skriver Al-saadon at palestinerne “viste sorg og respekt til en av de mest brutale terroristene (Al-zarqawi: red.anm) som drepte flere tusen irakere som er opprinnelig fra samme religion og nasjonalitet som palestinere.” Og med dette fremstilles palesinerne som et blodig, morderisk folkeslag, notorisk tilhengere av vold, død og fordervelse.
Stilte Al-saadon seg spørsmålet hva årsaken til dagens situasjon i Midtøsten er? En kan gå veldig langt tilbake i tid for å besvare spørsmålet, men trenger egentlig ikke det. Hamas vant det demokratiske valget for ett og et halvt år siden. Vestens reaksjon var samlet og klar. Man støtter ikke en “terroristorganisasjon”. På forhånd visste man at Hamas var den reelle konkurrenten til Fatah i det parlamentariske valget.
“Verdenssamfunnet” ville helst ha som kjent Fatah i makten, men demokratiet er åpenbart kun godt nok på Vestens egne premisser. Da Hamas vant valget besluttet “Verdenssamfunnet” like gjerne å kvele den palestinske befolkningen ved å kutte all kontakt og humanitær bistand til det palestinske folk (med Støres hederlige – dog sene unntak). Dermed kunne araberne nok en gang erkjenne at demokratiet er forbeholdt Vesten. Hva regnet man med at resultatene skulle bli? Desperasjon.
Palestinske barn er vitne til sprenging av deres hus, under påskuddet av at de skjuler terrorister, annektering av deres olivengårder, av “sikkerhetsmessige årsaker”, for deretter å se nye israelske bosettinger bli slått opp. De ser deres storebrødre bli meiet ned som små mark, hver dag. Jeg tar selvsagt avstand fra enhver form for stigmatisering. På den andre siden må man være klar over at de eneste jødene, palestinere i de okkuperte områdene kommer i kontakt med er de som dreper Farfur – soldatene. Dermed kan man kanskje si at barn ikke trenger en barneserie dedikert til propaganda, når de selv er målskiver for et av verdens største militær.
