- Et inkluderende demokrati - 04.10.2007
- Skal utrede rasisme i det offentlige tjenesteapparatet - 15.08.2007
På vegne av SV har jeg tatt til ordet for en slik uavhengig utredning. Regjeringen har nå vedtatt at en slik utredning skal gjennomføres.
Bakgrunnen for dette initiativet er flere grove saker det siste halvåret som har ført til at mange av oss som er glad i dette samfunnet og som ønsker at vårt samfunn skal være fritt for rasisme, føler at det finnes institusjonell rasisme i Norge. Det er en fryktelig tanke og følelse. Vi trenger en offentlig utredning for å få fakta på bordet og for å kunne bekjempe rasismen bedre.
Først var det Trondheimspolitiet som kom i søkelyset. Eugene Obiora mistet livet da han ble arrestert. Vitnene gav en sterk forklaring av hendelsesforløpet. Beskyldinger om rasisme haglet. Så fant mediene krenkende tegninger, tekster og karikaturer i politilokaler. Bildene hadde hengt der over lengre tid før mediene tok tak i dem, uten at noen reagerte. Den siste i rekken av disse urovekkende hendelsene er at Ali Farah ble nektet medisinsk undersøkelse og hjelp da han ble slått ned i Sofienbergparken i Oslo. I stedet for å få nødvendig medisinsk assistanse ble han kalt et svin og forlatt der han lå blødende. Heller ikke politiet på stedet gjorde nok for at han skulle få medisinsk hjelp. Vitnene, og bildene tatt på stedet, viser at politiet var mer opptatt av å finne identiteten til den hardt skadde mannen som lå bevisstløs, enn å sørge for at han fikk medisinsk hjelp.
Tjenestemennene og -kvinnene på stedet fra begge etater viste manglende profesjonsetikk og dømmekraft. Men det var tydeligvis ikke nok. Ledelsen ved Ullevål sykehus gjorde det samme. Da det ble fremsatt påstander om forskjellsbehandling pga hudfargen til Ali, feide ledelsen disse umiddelbart til side. Mangelen på dømmekraft var så katastrofal at ledelsen avviste kvalifiserte beskyldninger om at ambulansepersonnellet ikke hadde utført medisinsk undersøkelse av Ali. Jeg er glad for at sykepleierne som så hendelsen, har fortalt hva som virkelig skjedde.
Flere spørsmål dukker opp:
- Hvordan kan det skje at polititjenestemennene – eller kvinnene – i Trondheimspolitiet hang opp krenkende tegninger og tekster på et offentlig sted?
- Hvorfor ble en hardt skadd mann kalt svin i stedet for å få den medisinske hjelpen han hadde behov for og krav på?
Hvordan kan det skje at ledelsen ved Trondheimspolitiet overså disse krenkende tegningene og tekstene? - Hvordan kunne ledelsen ved Ullevål sykehus i første omgang kategorisk fastslå at alle ”rutiner var fulgt” og at det ikke fantes rasistiske tendenser blant Ullevål sykehus’ over 20000 ansatte? Er det tilfeldig, eller er det tegn på at noe er forferdelig galt?
Jeg er meget forsiktig med å bruke begrepene ”rasisme” og ”diskriminering pga hudfarge, kultur og etnisitet” osv. Men vårt offentlige tjenesteapparat ser dessverre ut til å ha altfor mange sorte får til kunne blitt frikjent for rasisme. Vi må erkjenne at det inntrykket mange mennesker får av mange av våre offentlige ansatte er at de begår rasistiske handlinger.
Kohinoor Nordberg, samboeren til Ali, står ifølge NRK fast på at ambulansesjåførene som nektet å ta med den skadde kjæresten hennes, hadde rasistiske motiver. Det kan tenkes at de ikke mente det som rasisme, men hun og andre som var der har altså oppfattet handlingen som rasistisk. Folks ubevisste holdninger kan være like alvorlige som deres uttrykte meninger, når resultatet i form av handling blir det samme. Det er vanskelig å forestille seg at de ville ha behandlet en hvit person med så total mangel på respekt og medmenneskelighet. Det er også slik at det er faktisk ikke ambulansepersonellets oppfatning av hva som skjedde, som er avgjørende. Måten de oppførte seg på har gjort at andre mener det har vært rasisme og at folk har mistet tillit til de som skal redde liv. Alvoret i dette kan ikke overdrives.
Det samme gjelder Trondheimspolitiet. Politiet forklarte og forsvarte tegningene som hang i politiets lokaler. De så ingen krenkelse i dem, og de så ingen grunn til umiddelbart å beklage at slike tegninger hang i et offentlig kontor.
Som et demokratisk samfunn hvor likestilling og likebehandling er opplest og vedtatt, har vi ikke råd til å la påstanden og tvilen om at det finnes rasisme i vårt offentlige tjenesteapparat hengende over oss. Vi er nødt til å finne et kvalifisert svar. Jeg har derfor bedt om at regjeringen ber et uavhengig forskningsmiljø om å utrede hvorvidt det finnes institusjonell og systematisk rasisme i vårt offentlige tjenesteapparat. Lederen i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) mener at svaret på dette spørsmålet er gitt. Vi i SV håper at han tar feil, men frykter dessverre at han har rett.
Den rødgrønne regjering har nå vedtatt at en slik utredning skal gjennomføres. Det var på tide. Vi har ikke en enste dag å miste her. Vi som er glad i dette samfunnet og ønsker at det skal være kjemisk fritt for rasisme, er meget utålmodige og ønsker regjeringens beslutning velkommen.
Samtidig med denne utredningen, må det settes i gang et omfattende holdningskapende arbeid. Tjenestemennene og -kvinnene i offentlige etater, særlig politiet, UDI, sosialtjenesten, helsevesenet og skoleverket må kurses i hvordan de skal opptre i et flerkulturelt samfunn. De må få opplæring i etikk, og lovverket som fastslår likestilling må inn i blodet. Undervisningen og opplæringen i etatene må ta dette på alvor. Og viktigst av alt: Ledelsen må skjerpe seg. De må bli bevisste på at de har et flerkulturelt samfunn å serve. I dette samfunnet forventes det at de sørger for at alle samfunnsborgere møtes med respekt – uansett hudfarge og etnisitet!
