Blant personer med bakgrunn fra Sør-Asia mellom 30 – 59 år er forekomsten av type 2-diabetes opptil 28 % hos kvinner og 14 % hos menn.
Til sammenligning var forekomsten 3 % blant kvinner og 6 % blant menn med bakgrunn fra vestlige land. Svangerskapsdiabetes forekommer mer enn dobbelt så hyppig blant kvinner fra Nord-Afrika og Sør-Asia enn hos etnisk norske kvinner
Hvorfor flerkulturell diabetes?
Det er ikke avklart hvorfor etniske minoriteter er så overrepresentert på diabetesstatistikken i Norge, men det er noen mulige forklaringsfaktorer.
En viktig faktor er arvelig disposisjon. En annen årsak er at kroppen har vanskeligheter med å takle den brå endringen i kosthold og livsstil fra rurale til urbane strøk.
Overgangen fra underernæring som barn til overernæring som voksen kan også være en triggerfaktor. Den energirike hurtigmaten vi spiser i vestlige land er forskjellig fra mer sammensatt og lavere energinivå mat fra land i for eksempel Sør-Asia.
Forskjeller i fysisk aktivitetsnivå kan også spille inn. I den travle byhverdagen er det til tider vanskelig å finne tid og overskudd til fysisk aktivitet, samtidig er det ikke nødvendig på samme måten heller når man har alle slags transportmuligheter.
En global utfordring
Diabetes er en erkjent utfordring og fører til store belastninger for den enkelte og for samfunnet. Over 240 millioner personer har diabetes på verdensbasis, et tall som er ventet å stige til 380 millioner i løpet av neste generasjon.
Hver 10. sekund dør en person i verden på grunn av diabetes. Ferske tall tyder på at det er om lag 250.000 personer med diabetes i Norge i dag, minst halvparten av disse har diabetes uten å vite det.
Diabetes krever omfattende behandling og skiller seg fra andre sykdommer ved at den krever betydelig egeninnsats og ikke utelukkende kan behandles med inntak av en fast dose medikamenter.
Blodsukkeret må passes kontinuerlig, og påvirkes av den enkeltes matinntak, fysiske aktivitetsnivå, medikamenter, psykiske svingninger, tilleggssykdommer, med mer. Diabetes er en sykdom som man kan leve godt med, men som dessverre også tar mange liv hvert år.
Forebygging og behandling
Sunt kosthold og fysisk aktivitet er spesielt viktig for personer som har type 2-diabetes, eller er i risikosonen for å utvikle sykdommen.
Undersøkelser viser at risikoen for å få diabetes kan reduseres med opptil 58 % ved å gjøre endringer i livsstil.
Det betyr ikke et liv i forsakelse, men kanskje man må tenke litt nytt når det gjelder sammensetning av matvarer. Mye frukt og grønt, lavere fettinnhold og høyere fiberinnhold er bra.
Litt daglig fysisk aktivitet er mye bedre enn ingen. Få opp hjerterytmen ved å gå en liten tur, danse litt på stuegulvet eller tøye og bøye litt hver dag er det som skal til. Og viktigst av alt – hvis du har symptomer på diabetes, føler du deg slapp, tørst og sliten? Gå til lege og få målt blodsukkeret ditt!
