- Sara Azmeh Rasmussen sparker nedover - 16.10.2008
Det er ikke nok å være ”en sosial klubb for skremte homofile”, sier hun. ”Det er et svik mot saken å ligge lavt og velge bort den politiske kampen”, uttaler hun til VG, og legger til at dette beviser at nettverket ikke fortjener den statlige støtten man mottar ved å arbeide for å bedre homofile muslimers situasjon.
For våre medlemmer er det klart at dette oppfattes som et dolkestøt i ryggen fra en av våre egne. Fra sin høye hest i medias søkelys finner hun det opportunt å benytte anledningen til å sparke nedover på alle som ikke er like fryktløse som hun selv. Hun nekter å se at hun med en slik arroganse trekker stigen opp etter seg og gjør det enda vanskeligere for homofile muslimer å stå fram offentlig.
Som åpen muslim i media må man nå både forholde seg til konservative muslimer som i en idealstat helst ville sett deg død, og til radikale religionskritikere som ikke tar fem øre for knuse noen egg (les liv) når det skal lages omelett.
Det er viktig å se at åpne homofile muslimer ikke vokser på trær, klare til å kaste seg ut i kamp for egne og andres rettigheter. Ja, kanskje er man skremte, kanskje frykter man for både egen framtid og ikke minst familiens framtid. Det er ikke lett å bære ansvaret for at din søster eller bror ikke blir giftet bort, at både kjernefamilien og storfamilien din taper ære i hele sitt sosiale miljø, bare for at du bestemmer deg for å være åpen homofil. Burde det ikke finnes et sted hvor folk som frykter å oppleve dette kan finne sammen med hverandre og oppleve støtte og samhold?
Er en slik støttearena i veien for den politiske kampen, eller er den en forutsetning? Vi er enige om at ”vi må tenke på hvilke hindringer som finnes mot at homofile muslimer får den respekten de fortjener i det muslimske miljøet, og hva som gjør at de lever i frykt.” Men det er vanskelig å se hvordan dette skal gjøres uten medvirkning av homofile muslimer selv. Og hvis Sara tror at hun vil få veldig mange medlemmer til en homofil muslimsk kamporganisasjon, må hun gjerne starte en slik organisasjon selv. Det nytter ikke å anklage Skeiv verden for at vi ikke er og aldri har vært en slik organisasjon, men tvert i mot en organisasjon som velger å vise respekt for å fortjene respekt. Noe annet ville faktisk ikke våre homofile muslimske medlemmer godta.
Et spørsmål om virkemidler
Skeiv verden ser at både konfrontasjon og dialog har sin funksjon og er ikke villig til å la seg presse til å gi slipp på verken det ene eller det andre virkemiddelet. Vi tar like lite avstand fra et medlem som ønsker dialog som et medlem som ønsker konfrontasjon, men som organisasjon må vi forholde oss til at et overveldende flertall faktisk ikke ønsker at nettverket tar i bruk virkemidler som symbolsk brenning av burka og lignende. Det må enkeltmedlemmene som er i mindretall finne seg i, hvor vanskelig det enn kan føles.
Samtidig samarbeider vi tett med vår moderorganisasjon LLH når det kommer til det politiske arbeidet for vår gruppe, og de har større rom for å ta mer direkte kamper hvis det skulle være behov for det. Kanskje er det nødvendig med en slik arbeidsdeling, for ikke å ofre den enkeltes personlige kamp på den politiske kampens alter.
Det betyr ikke at vi i Skeiv verden ikke kjemper, vi velger bare andre metoder. Vi har over et par års tid hatt et tett samarbeid med det som foreløpig er verdens to eneste åpne homofile imamer. De er til uvurderlig støtte ikke bare for våre medlemmer som føler seg i en vanskelig posisjon, men bidrar også sterkt til et mer religionskritisk perspektiv fordi de viser at religionen Islam ikke utelukker alternative tolkninger hvor homofile også har en plass.
Skeiv verden driver også utbredt informasjons- og foredragsvirksomhet, vi deltar i samfunnsdebatten og vi samarbeider godt med andre gode krefter som er opptatt av å kjempe mot diskriminering og forskjellsbehandling både i stat, kommune og lokalmiljø.
Dette er også politisk kamp. Men det er en kamp som ikke kommer enkelt og som ikke ville hatt en framtid om den ikke var bunnet i ønskene og innsatsen fra homofile muslimer selv.
Multikulturelt samhold
Det er dessuten svært viktig for oss å understreke at gruppa for homofile muslimer kun er en av flere grupperinger innad i Skeiv verden. Vi har latin-amerikanere, asiater, arabere, afrikanere og transpersoner med all verdens religiøse og kulturelle bakgrunner. Hvis noen tror at muslimer er den eneste gruppa som sliter, kjenner de ikke virkeligheten.
Nettopp dette mangfoldet er en kjemperessurs i arbeidet vårt, selv om det har sine utfordringer. Det mangler i alle fall ikke på ulike løsningsstrategier som den enkelte lesbiske og homofile benytter seg av for få et bedre liv. Og nettopp løsningsstrategier, sammen med det sosiale samholdet, er kanskje det viktigste Skeiv verden kan tilby sine medlemmer. Uten dette samholdet ville ikke de fire muslimene som i år har deltatt i paradene i Oslo og Trondheim stått fram, og ingen ville motsagt Saras virkemidler i media. En homofil muslim som er personlig styrket og har nettverk står mye sterkere i møte med sosialt press både fra egen familie og egne miljø, enten dette er homomiljø eller innvandrermiljø. Kanskje så sterkt at han eller hun en dag er villig til å påta seg den belastningen det er å stå fram åpent i media, slik alle ser ut til å kreve for tida. Det må være et personlig valg, som riktignok ofte har konsekvenser for hele familien. Et valg som ikke blir lettere om det forlanges politisk deltakelse og forsvar både mot muslimske miljøer og homomiljøer.
Ikke så lett
Antallet homofil ungdom med innvandrerbakgrunn som har forsøkt å ta sitt eget liv er hele 36 prosent, fire ganger tallet for norsk ungdom generelt! (Kilde NOVA-rapporten Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn, Moseng, 2003.) Frykten for reaksjonene til egen familie og egne venner kan være ganske dominerende, for mange er den overdrevet, men for noen er den høyst reell og ikke noe å ta lett på.
Hverdagen i vårt nettverk er ikke upåvirket av den situasjonen denne statistikken indikerer. I gruppa har vi folk som har vært utsatt for alt fra fysisk avstraffelse, som slag og pisking, til psykisk vold som trusler og konkrete drapsplaner, demonutdrivelser, sosial utstøting og mobbing.
Da kan det være det samme med krav fra utenverdenen. Vi må prioritere hverandre. Heldigvis er arbeidet stort sett overskuddspreget med jevnlige sosiale sammenkomster, møter og kursing som ikke etterlater folk med like stor frykt og ensomhet som mange utenfor sosiale nettverk føler.
Tvangsekteskap
En av hovedutfordringene for mange er å unngå å ødelegge eget og andres liv ved å la seg tvinge inn i et ekteskap man ikke hører hjemme i. Hva om du som heterofil plutselig skulle ha jevnlig seksuell kontakt og bygge et helt liv på samvær med en av samme kjønn? For en homofil vil ethvert arrangert ekteskap i praksis være et tvangsekteskap. Muligheten til ikke å gifte seg foreligger ikke uttalt. Hvis du da står alene i dette presset mellom hensynet til egen familie, som både krever og forventer lojalitet til kollektivet, og eget liv og identitetsforståelse som gjør det umulig å tilfredsstille familiens forventninger, da er det ikke rart du velger familiens krav.
Dette valget ønsker norske myndigheter å gjøre lettere ved å bygge opp om sosiale støttefunksjoner som det Skeiv verden tilbyr. Det er en viktig og grunnleggende del av den langsiktige politiske kampen!
