- 1000 årsverk ut av Norge? - 12.12.2008
Man kan si mye om asylpolitikken og asylinstitusjonen i Norge. Noen kan synes politikken er liberal, noen kan synes den er for liberal, noen kan mene den er streng og noen andre kan mene den er altfor streng og umenneskelig. Den rød-grønne regjeringen ville ifølge Soria-Moria føre en mer human asylpolitikk, men SV var ikke enig i mer enn halv parten av de 13 restriktive punktene som kom i år. Disse punktene kommer til å ramme mange mennesker på mange ulike vis og det er tema for et eget innlegg.
Dette innlegget handler derimot om noen mennesker som har bodd i landet i 10 år og som nå vil sendes ut. De er såkalte MUF’ere. Her er historien deres:
Omtrent 2000 kurdiske flyktninger kom til landet på slutten av 90-tallet. De er blant en større gruppe av kurdiske asylsøkere fra Irak. De fleste av dem ble ikke ansett for å være flyktninger, men de kunne ikke returneres til Irak der og da av noen praktiske grunner.
I 2000 gav den norske staten dem en kollektiv, midlertidig oppholdstillatelse, uten rett til familiegjenforening (MUF). I 2001 ble ordningen avviklet, men i 2002 fikk de utvidet oppholdstillatelsen ett år til. I 2003 fikk de bli i Norge fordi det var umulig å sende dem tilbake på grunn av krig.
I 2005 ble det gjort klart at de som hadde vært i arbeid i minst ett år fikk bli. 844 kurdere søkte da om arbeidstillatelse etter denne forskriften; over 500 av dem fikk innvilget tillatelse etter det, mens 197 personer fikk opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn.
Avslag
Ifølge norsk lov og under normale forhold kan man få statsborgerskap etter 7 års botid i Norge. Og man får lov til permanent arbeidstillatelse etter 3 år med midlertidige tillatelser. MUF’ere har søkt både om permanent arbeidstillatelse og statsborgerskap opp gjennom årene, men fikk aldri innvilget noen av delene. I juli 2006 ble direktoratet bedt om å stille deres søknader om statsborgerskap i bero.
I 2007 ble forskriften endret igjen. “Regjeringen har besluttet at tillatelsene til om lag 200 MUF-ere ikke skal fornyes på samme vilkår og etter samme lave terskel som UDI ga førstegangstillatelsene på,” ble det sagt. Sakene fra 2005 ble tatt opp til ny behandling. Av 180 saker som er behandlet av UDI, har 130 blitt avslått.
UNE har mottatt 110 klagesaker, og avgjort 70 av dem. Samtlige har endt med avslag per 5. desember.
Mot grunnleggende rettssikkerhet
Over halvparten av disse menneskene som for snart 10 år siden kom til Norge har altså allerede reist fra landet. De som har blitt igjen, har i mange år levd uten familie og med største mulige usikkerhet: de hår fått tillatelse, så er de fratatt tillatelsen, så fikk de tillatelse til å bli for å så miste den igjen. Hvilken som helst person i dette landet som hadde blitt utsatt for en tilsvarende behandling, hadde stått fram og henvist til et av de mest grunnleggende prinsippene i juss: rettigheter som er fått, kan ikke dras tilbake selv om grunnlaget for rettigheten faller bort. At man i ettertid har ment at forvaltningen ikke har tolket loven riktig og at det har vært interne uenigheter i forvaltningen, kan ikke legitimere inndragelsen av oppholdstillatelsen som er gitt i 2005.
Hvis dette er det største argumentet for hvorfor disse mennesker ikke skal kastes ut av landet, er det nest største argumentet arbeidsinnsatsen deres. Svært mange av dem har vært, og er i arbeid (enn så lenge), har betalt og betaler skatt, og er medlemmer av en fagforening. 100 personer i 10 år utgjør 1000 årsverk! Kan Norge ”si opp” 1000 etablerte, “integrerte” årsverk ut av landet uten videre? Har Norge råd til det?
Internasjonal rett
Det tredje argumentet er etikk og medmenneskelighet. Dette er mennesker som har vært våre naboer, våre arbeidsfeller, folk som har kjørt oss hjem etter julefesten eller folk som vi har kjøpt brød hos. Vi har snakket samme språk i mange år. De har sine hjem her. Hvordan hadde vi reagert hvis norske pensjonister i Spania skulle kastes ut av landet til tross for å ha hatt sine hjem der i 10 år?
Rettstaten Norge må følge det viktige internasjonale, juridiske prinsippet som sikrer rettsikkerheten til mennesker, nemlig at en ny lov ikke kan dra inn rettigheter som var gitt med en tidligere lov. MUF’erne som har fått retten til å bli i 2005, må ikke fratas denne retten nå.
Gülay Kutal
Sentralstyremedlem SV
