Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet sendte i fellesskap rapporten Felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet på høring før sommeren. Rapporten er skrevet av en tverrdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet.
Bakgrunn
Bakgrunnen for utredningsarbeidet er å finne i NOU 2002: 12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering, der Holgersenutvalget foreslo at det blir etablert et særskilt håndhevingsapparat for etnisk diskriminering. Utvalget foreslo et Diskrimineringstilsyn, en Klagenemnd for etnisk likestilling og et Kompetansesenter for etnisk likestilling. Tilsynet skulle behandle enkeltsaker etter loven. I henhold til forslaget skulle tilsynet ha avgjørelsesmyndighet og kunne ilegge sanksjoner ved overtredelse av loven. Klagenemnda skulle behandle klager over vedtak fattet av tilsynet. Utvalget foreslo at Kompetansesenteret for etnisk likestilling skulle være pådriver, påvirke holdninger og gi veiledning, samt dokumentere art og omfang av rasisme og diskriminering. Holgersenutvalget foreslo at Senter mot etnisk diskriminering blir omdannet til et slikt kompetansesenter.
Det nye apparatet som ble foreslått i NOU 2002: 12 tilsvarer i hovedsak dagens apparat på likestillingsområdet, med Likestillingsombudet, Klagenemnda for likestilling og Likestillingssenteret.
Hovedtrekk fra arbeidsgruppens forslag
Utredningen bygger på hovedtrekkene i forslagene fra Holgersenutvalget og dagens likestillingsapparat.
Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet. Gruppen foreslår at det felles håndhevingsapparatet skal bestå av to organer; et tilsyn/ombud og en klagenemnd.
Forslaget innebærer at et nytt tilsyn eller ombud både skal behandle enkeltsaker og ha en pådriverfunksjon. For å illustrere med dagens likestillingsapparat: Det nye organet skal utføre oppgavene til både Likestillingsombudet og Likestillingssenteret. Arbeidsgruppen legger vekt på fordelene ved å kombinere tilsynsfunksjonene med en pådriverrolle. De viser til at enkeltsaksbehandlingen vil gi grunnlag for generalisering, og slik utgjøre et viktig grunnlag for pådriverrollen.
Arbeidsgruppen foreslår videre at det etableres en klagenemnd, som skal behandle klager over førsteinstansens avgjørelser. Forslaget innebærer dermed en toinstansordning, i tråd med forvaltningslovens alminnelige system. Det vises til gode erfaringer med Klagenemnda for likestilling, samt at en klageordning vil spare brukerne og staten for ressurskrevende rettssaker for domstolene.
Bør det være ett eller flere tilsynsorganer/ombud?
Hvis vi følger Holgersenutvalgets forslag, vil vi til sammen få seks organer som arbeider for likestilling og ikke-diskriminering når det gjelder de to diskrimineringsgrunnlagene kjønn og etnisitet. En slik organisering vil lett kunne gi små og sårbare enkeltorganer.
Et felles apparat vil kunne være ressursbesparende og gi større tyngde med hensyn til fagkompetanse. I flere andre land, som Nederland, Irland og Canada, er det etablert felles apparat for de ulike diskrimineringsgrunnlag. I andre land, som Storbritannia og Sverige, blir spørsmålet om et felles apparat for ulike diskrimineringsgrunnlag nå utredet.
Regjeringen nedsatte derfor den tverrdepartementale arbeidsgruppen for å utrede hvordan et mulig felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet kunne utformes.
Et felles apparat vil kunne etablere en sterkere fagkompetanse. Dette vil kunne gi økt faglig tyngde og synlighet i samfunnet. Et felles apparat vil kunne nyttiggjøre seg erfaringer fra arbeidet med kjønnlikestilling. Det må understrekes at dette arbeidet er veletablert og har fungert bra. Erfaringen fra arbeidet og også fra opparbeidet forskning på dette området, vil være nyttig på et relativt nytt område som etnisk likestilling.
Erfaringer fra andre land, som Irland og Nederland, der det er felles håndhevingsapparater tyder på at denne type institusjoner står sterkere enn institusjoner for separate diskrimineringsgrunnlag.
Felles organer vil også gi en mer effektiv utnyttelse av de samlede ressursene. Arbeidsgruppen mener imidlertid at det er behov for å styrke de nye organene ressursmessig dersom det nye apparatet skal bli vellykket. Det foreslås derfor at organene minimum skal ha de samme ressurser som dagens likestillingsapparat i tillegg til de ressurser Holgersenutvalget har lagt til grunn ved sin beregning av kostnadene til et nytt apparat på området etnisk likestilling.
Institusjoner i land som utreder sammenslåing av apparater for likebehandling uttrykker ofte frykt for at en integrert tilnærming ved organisatorisk samling i ett organ vil bety mindre politisk fokus på den type arbeid institusjonen hittil ha gjort, og at mindre ressurser blir stilt til rådighet. En viktig forutsetning for at et felles håndhevingsorgan skal fungere godt er imidlertid at kunnskap knyttet til de ulike diskrimineringsgrunnlagene beholdes og videreutvikles.
Diskriminering på grunnlag av funksjonshemming. Diskriminering i arbeidslivet
Regjeringen ønsket å få utredet et felles håndhevingsapparat for de områdene hvor man allerede har eller vil få et omfattende rettslig vern mot diskriminering. Fra 2005 er dette begrenset til diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet, gjennom henholdsvis likestillingsloven og en ny lov mot etnisk diskriminering.
Vi har imidlertid også viktige enkeltbestemmelser om ikke-diskriminering i lovverket.
I arbeidslivet er funksjonshemming inntatt som diskrimineringsgrunnlag i arbeidsmiljøloven § 55 A. I forslag til nye likebehandlingsregler i arbeidsmiljøloven (fremmet 27.juni 2003) er disse reglene vesentlig utvidet. Det er også inntatt plikt for arbeidsgivere til å tilrettelegge arbeidet for arbeidstakere med varig redusert arbeidsevne slik at disse arbeidstakere kan få eller beholde arbeid.
Dersom det blir et felles håndhevingsapparat slik arbeidsgruppen foreslår, vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet utrede spørsmålet om å legge alle diskrimineringsgrunnlagene som inngår i arbeidsmiljølovens likebehandlingsregler til et slikt apparat herudner også funksjonshemming.
Som ledd i oppfølging av Manneråkutvalgets innstilling NOU 2001: 22 Fra bruker til borger oppnevnte regjeringen i november 2002 et utvalg som skal vurdere styrking av vernet mot diskriminering av funksjonshemmede. Utvalget ledes av prof. dr juris Aslak Syse og skal avslutte sitt arbeid i løpet av 2004. Utvalget skal i henhold til mandatet blant annet vurdere om særskilte organer bør ha ansvar for en effektiv oppfølging av regelverket.
Arbeidsgruppen anbefaler at håndhevingsapparatet på sikt også skal omfatte andre diskrimineringsgrunnlag etter hvert som det rettlige vernet utvikler seg.
Videre prosess
Rapporten er nå på en bred høring, med høringsfrist 30. september 2003. Etter høringen vil regjeringen ta endelig standpunkt til hvordan håndhevingen bør organiseres, herunder om det bør etableres et slikt felles apparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet.
Ved vurderingen vil det også bli lagt vekt på resultatene av de nylig gjennomførte evalueringene av Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering.
