- Det begynner med sløret - 03.02.2004
Vi står alle fritt til å leve med våre fordommer og iherdig motarbeide indre åpenbaringer. Men uansett hvordan man vrir og vender på islams slør, så viser historien at all negativ islamisering og dermed blant annet systematiske brudd på menneskerettigheter og fravær av demokrati først synliggjøres i det offentlige rom ved økt tildekning av kvinnekjønnet.
Kulturrelativister er en seiglivet rase, jf innlegg i Dagbladet 22. og 23. desember. Hver gang de mener å ha en god mulighet til å ufarliggjøre undertrykkende tradisjoner og praksiser, som ikke berører dem selv, stormer de begjærlig barrikadene for den gode sak. Så også når Frankrike nå foreslår å innføre forbud i skolen mot at barn skal bære prangende religiøse symboler, en grunntanke Human Rights Service støtter. Symbolene omhandler jødedommen, kristendommen og islam. Det er ingen grunn til å underslå at Frankrikes forbud først og fremst er et svar til islamistenes mer og mer klamme grep om muslimers hverdag og levekår. Den segregeringen av ulike befolkningsgrupper etter religiøs tilhørighet, som vi ser ved blant annet økende gettodannelser der jenter og kvinner ikles sløret, kan på sikt være en trussel mot både demokrati og velferdsstat. For sløret går hånd i hånd med politikk. Det vet vi alle som har fulgt Iran, Afghanistan, Sudan, Pakistan, og, ja, faktisk også Bosnia. Dette europeiske muslimskdominerte landet, som i all overveidende grad har levd med en gjennomfolkelig islam, har fått føle den negative pusten i nakken fra islams vugge de siste årene. Saudi-Arabia, utspringet for den ekstremt konservative wahhabismen, har sendt hopetalls av misjonærer til Bosnia, som arbeider særlig med å bryte ned landets sekulære tradisjon. Bosniske kvinner var generelt slørfrie i gatebildet. Et islamistisk knep ble dermed å tilby utarmede enker etter krigen om lag 400 kroner per måned for å ikle seg nettopp sløret et nærmest svimlende beløp i bosnisk sammenheng. Estimat sier at rundt 10 000 kvinner har mottatt tilbudet (Berlingske Tidende, 2.desember 2002).
Islam er både religion og politikk. Klesdrakt er en del av sharia; islams lovverk og dermed politikk. Et grunnleggende sosialt element innen islam er kontroll av seksualitet. Seksualitet i islamstyrte stater er altså et anliggende mellom staten og enkeltindividet. Knapt noe annet tema er mer utførlig behandlet i islamsk litteratur enn seksualitet. Et arabisk ordtak sier at når en mann og kvinne er tilstede samtidig, er det også samtidig en tredje person tilstede, nemlig djevelen. Fellesskapet må derfor beskytte kjønnene mot seg selv Hvorfor er den (seksualitet, min merknad) farlig? Jo, fordi kvinnen er farlig. Enhver kvinne er fitna. Fitna har en dobbel betydning. Det betyr kaos, uorden og det betyr femme fatale. Djevelen er i kvinner, og menn må beskytte seg mot dem. Kvinner avleder menn fra deres religiøse sysler og andre viktige oppgaver, og de kan føre menn bort fra dyden og over i det skjendige liv. Menn må dessuten beskytte sine kvinner, slik at de bevarer sin respektabilitet og ære, og dermed også mannens ære. Dette står å lese i boken, Den muslimske familie, til den anerkjente professoren Tove Stang Dahl, når hun utreder synet på segregering av kjønnene og sløret. Hvor ubehagelig det enn er, så er det faktisk dette synet som ligger til grunn for at barn ned i seksårsalderen dekkes til i dagens norske grunnskole. Det er ikke til å bli forundret over at den pakistanske imamen i Norges største moske sier at han har ingen respekt for en kvinne som ikke bærer slør (VG 18.desember 2003). Det er langt mer forundringsverdig at Norsk senter for menneskerettigheter i debatten om hvorvidt barn i skolen skal være bærere av foreldres religiøse og politiske overbevisning, svarer med å henvise til at en rekke muslimske kvinner i vestlige land har de siste årene vist at det å bære skaut for dem er et uttrykk for frigjøring som samtidig gir beskyttelse mot seksuell trakassering (Dagbladet 22.desember 2002). Som om kvinner i kraft av sitt kjønn automatisk er sannhetsvitner. Som om kvinner ikke også kan være religiøse og politiske hjernevaskere, ja, også selvmordsbombere. En faglig langt mer relevant henvisning hadde kanskje vært meningsmålingen som viser at 53 % av muslimske kvinner i Frankrike applauderer forbudet? Men langt mer alvorlig er det når innlegget fra det offentlige instituttet er kjemisk fritt for analyse av sløret, både i en kjønnsdimensjon og i en politisk kontekst. Det problematiseres ikke at barn tolkes inn i en seksuell ramme, heller ikke om hvorvidt sløret signaliserer lojalitet overfor sharia, og dermed overfor et samfunnssystem som setter muslimer over ikke-muslimer, menn over kvinner og teokrati over demokrati. Konklusjonen er tvert om at religionsfrihet er en hellig og dermed urørlig dyd. Denne friheten gjelder også for foreldre og religiøse/politiske ledere som vil bruke barna i deres kamp for et samfunnssystem fjernt fra opplysningstidens idealer og grunnlaget for den frihet de fleste av dagens europeere nyter godt av.
Av og til må man ta prinsipielle valg.
Menneskerettighetskonvensjonene står ofte i strid med hverandre. Vi mener prinsippet om likestilling bør stå over religionsfrihet. Vi mener barns rettigheter til å utvikle seg til selvstyrende individ, også bør stå over religionsfriheten (til foreldrene). Dette vil støttes av progressive jurister innen feltet. At vi i Norge ikke synes å ha et progressivt menneskerettighetsinstitutt er beklagelig, særlig innen det samfunnsfeltet som antakelig vil få størst betydning for Europas demokratiske fremtid; innvandring/integrering. Flere og flere slår alarm i ulike europeiske land; den økende tildekkingen av både jentebarn og kvinner må ses i sammenheng med udemokratiske krefters sterkere og sterkere grep om vanlige menneskers hverdag og frihet.
Tro det eller ei: HRS er ikke særlig glad i verken forbud eller påbud. Derfor hadde vi sansen for barneminister Laila Dåvøys utspill da Lindex presenterte mini-BHer til jentebarn. Hun oppfordret foreldre til å boikotte Lindex, og konsernet fjernet dette seksualiserende plagget øyeblikkelig. Kanskje Norge kan begynne her: Barneminister Laila Dåvøy og skoleminister Kristin Clemet oppfordrer foreldre til å sende barna på skolen uten prangende religiøse symbol? Og tas oppfordringen til etterretning, så er debatten om slør på barn i grunnskolen død.
(Kilde: Human Rights Service)
