- Sjarmerende asylbarn - 18.03.2004
Lørdag 13.mars kommenterer Kommunalminister Erna Solberg forslaget om opphold for barn som i mer enn 3 år har bodd i norske asylmottak.
Forslaget har fått støtte fra Redd Barna, Biskoper, alle politiske partier i Bystyret i Bergen (minus Frp), osv, osv.
“Jeg forstår at folk blir sjarmert av asylbarna, men de skulle reist hjem for lenge siden”, sier Erna Solberg til BA. Vi har vært rådgivere for de 28 barna ved Vestlandsheimen Statlige Mottak. Vi har kjent dem alle fra den dagen de kom med sine familier til Norge. Vi har sett hvordan disse familiene har raknet en etter en ettersom avslagene kom. Vi har sett barnas lidelser, som har blitt verre for hvert år. De fleste har bodd ved Vestlandsheimen i 4-5 år. Foreldre har brutt sammen og mistet evnen til å ta seg av sine barn. I november organiserte barna seg i SoHo – Se oss, Hør oss. De møtes jevnlig til gruppeterapi, og har nedlagt et fantastisk arbeid for å synliggjøre for myndighetene hvordan de har hatt det i mottak alle disse årene. Det har vært en krevende oppgave for disse ungdommende å stå frem med sine innerste tanker om livet og fremtiden, men det har vært nødvendig for dem.
Mennesker som ikke lar seg gripe av deres usminkete beretninger, lider etter vår mening av alvorlig empatiforstyrrelse. Vi kan ikke unnlate å reagere når disse forhold blir offentliggjort. Hvor er det blitt av vår humanisme, hvis vi skal lukke øynene og unnlate å reagere på deres nødrop. Vi har ikke lov, Erna Solberg. Barnekonvensjonen ble innkorporert i norsk lov i høst. De juridiske eksperter vi har vært i kontakt med er soleklar i sine uttalelser når de mener disse barna har lidd nok, og må få prøve å starte et normalt liv i Norge. Uansatt hva vi måtte mene om foreldrenes motiver og løsninger for oppholdet i Norge, er barna uskyldige offer for dette.
Vi blir skremt av de signaler Kommunalministeren sender ut, når hun i intervjuet om asylbarna kun snakker om de som ulovlig oppholder seg i Norge, og om alle som kommer uten ID-papirer. Det er ikke dette det dreier seg om nå. UDI og Utlendingsnemnda savner politiske signaler i forholdet mellom asylbehandling og Barnekovensjonen. Det kan Erna Solberg gi ved at hun ber om at sakene vurderes utfra barnas situasjon og botid i Norge. Vi benytter samtidig sjansen til å takke alle de flotte politikere, også fra Ernas parti, som har forstått det juridiske og menneskelige aspekt i disse sakene. Det gjør at vi ikke helt kan miste troen på våre folkevalgte, og at det fremdeles er lov å vise medmenneskelighet og empati.
