- Etterlyser fokus på ungdom - 05.05.2006
Resultatet av en god integreringsstrategi måles på etterkommerne av førstegenerasjonsinnvandrere. Det er dagens minoritetsungdom. Jo flere av dem som kommer i arbeid, dess mer vellykket integrering, heter det fra regjeringshold.
Søkelyset må med andre ord rettes mot ungdom. Det nyopprettede integreringsdirektoratet, IMDI, har ikke gjort det, i alle fall ikke slik ungdomsorganisasjonen, Afrikan Youth in Norway (AYIN), ser det for seg.
Bekymret
– Det finnes studier og undersøkelser på denne gruppen. Men de er få, og de som finnes, gir et skjevt bilde av denne gruppen som helhet. Undersøkelser har en endens til å vektlegge problemer. Er det ikke kriminalitet, så er det problemer i skolen. Dette har lenge vært et generelt symptom i den norske offentligheten, sier Prestø.
Han har høye forventninger til IMDI på dette området. En skal imidlertid lete godt for å finne strategier og plandokumenter hos etaten som retter seg mot ungdom. Søker man på nettsiden, dukker det opp treff på «enslige asylsøkere».
Andre undertema forekommer ikke, eller ligger vanskelig tilgjengelig.
– Når det gjelder nyankomne, unge innvandrere, savner vi bredde. IMDI bør ta hensyn til at en 8-åring og en 18-åring har ulike behov og utfordringer ved ankomst til Norge, sier Prestø.
Faller skjevt ut
Det finnes tilfeller der gode eksempler blant minoritetsungdom trekkes frem i offentligheten. Mange ungdommer gjør det nemlig bra. I skolesammenheng får mange av dem gode karakterer. Femmere og seksere er ikke uvanlig. At de gis oppmerksomhet, synes Prestø er nødvendig.
– Skal man arbeide forebyggende, og på et tidlig stadium å få oversikt over hvilke problemer minoritetsungdom kan støte på i fremtiden, må man gi oppmerksomhet også til dem som lykkes, mener han.
Satsningsområde hele tiden
Ikke nok med det. AY-lederen har også merket seg hva som skjer når de få gode eksemplene kommer frem. De fremstilles som eksotiske og som unntak fra elendighetsregelen. Dermed slår fremstillingen ut mer negativt enn det som var intensjonen, synes han, og legger ikke skjul på at det finnes et stort forebedringspotensiale. Mye av det ligger hos IMDI.
– I stedet for å vise til problemorienterte studier, og nevne i en bisetning at noen minoritetsungdommer gjør det bra, må det satses mer på studier som forklarer hvorfor de gjør det bra. Vi håper etaten tar et oppgjør med feil som allerede er gjort. Og da holder det ikke å ha ungdom som satsningsområde i ett år. De må være et satsningsområde hele tiden, sier han.
Delt mellom flere sektorer
– IMDIs oppgaver for integrering av minoritetsungdom er bare en del av alt som
gjøres for denne gruppen. Oppgavene er spredt på flere aktører innenfor mange
sektorer. Samordningen og ansvaret for resultater ligger hos Arbeids- og
inkluderingsdepartementet.
Det opplyser Bjørn Holden, leder av IMDIs enhet for plan, analyse, kunnskap og
strategi (PAKS). Han mener det er viktig å ta hensyn til hvordan arbeidet for
minoritetsungdom er organisert. Når det gjelder for eksempel utdanning, ligger
ansvaret hos utdanningsmyndighetene, mens det å få ungdommen i arbeid ligger
hos myndighetene ansvaret for sysselsetting.
Flere aktører
Holden er enig med Afrikan Youth at det legges mye vekt på problemer blant
minoritetsungdom, men mener det er vanskelig for IMDI å ta et ansvar for å få
frem positive sider ved denne gruppen.
– Mange etterkommere etter innvandrere greier seg godt i utdanningssystemet,
ofte bedre enn dem med norsk bakgrunn. IMDI er imidlertid bare fire måneder
gammel, og har overtatt en portefølje som lå der fra før, sier han og
understreker at tildelingen av IMDIs arbeidsoppgaver foretas av Arbeids- og
inkluderingsdepartementet.
Med inngangsbillett til regjeringen
Av Stig Økland
Den vet best hvor skoen trykker, som har den på, skriver jubileumsaktuelle Henrik Ibsen. Om han har rett? Ja, mener Dilek Ayhan. Som general sekretær i Norges Tyrkiske Ungdomsforening, er hun blant dem som best vet hvordan minoritetsungdom har det. Derfor gir hun Regjeringen skryt.
Mange ønsker å snakke på vegne av minoritetsungdom, ikke minst voksenorganisasjoner. Dilek Ayhan synes det er flott at også de har et ungdomsperspektiv, men mener ungdommens interesser best formidles av dem selv.
– Vi ønsker å bli tatt på alvor, å snakke på egne vegne, og bli rådspurt i saker som gjelder oss, sier hun.
Dialogforum
Det er her skrytet til regjeringen kommer inn. I februar i år opprettet den et såkalt dialogforum. Her får unge minoriteter anledning til å møte regjeringen direkte.
De unge rådspørres, og regjeringen får innspill til integrerings- og inkluderingsarbeidet, noe som ble særlig aktuelt etter debatten om karikaturtegningene av profeten Muhammed. To møter er holdt så langt. Ayhan har deltatt på begge, og roser dem som står bak initiativet.
– Det er veldig positivt. Det viser at de tar ungdom på alvor, sier hun, og sikter til inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og finansminister Kristin Halvorsen (SV)
Stigmatisering
Dilek Ayhan har mye hun ønsker å formidle. Siden Norges Tyrkiske Ungdomsforening ble opprettet i 2001, har hun samlet mengder av kunnskap om unge minoriteters utfordringer i dagens samfunn. Blant de største er stigmatisering.
– Jeg savner en positiv innfallsvinkel til ungdomsarbeidet. Det er viktig at det legges ord på de utfordringer vanskeligstilt ungdom møter, men det betyr ikke at all ungdom faller innenfor denne gruppen. Mange ungdom gjør det bra både på skolen, i næringslivet og ellers i samfunnet. Et ensidig fokus bidrar til å stemple minoritetsungdom som problembarn, og er med på å skape et bilde som ikke gjenspeiler helheten, sier hun.
Fra forebygging til bygging
Ayhan mener oppmerksomheten bør flyttes fra forebygging til bygging.
– Løsningen er å bygge positive oppvekstmiljøer. Slike miljøer har en egenverdi, samtidig som de har en forebyggende virkning. Barnehage, skole, helsestasjon, utekontakt og fritidsklubber for ungdom har her en selvfølgelig plass. De kan spille en viktig rolle i arbeidet for at barn og unge skal få realisert sine muligheter. Ungdomsalderen er formange en særlig utsatt tid, og det er derfor viktig å bygge ut gode fritidstilbud, bemerker hun.
Paraplyorganisasjon?
Ved hjelp av dialogforumet kan Ayhan og hennes likesinnede formidle slike tanker direkte til regjeringen.
– Samfunnet består av mange interessegrupper. Ikke alle har direkte adgang til travle regjeringsmedlemmer. Hva om regjeringen sier den ønsker å føre dialogen gjennom en paraplyorganisasjon i stedet for direkte kontakt med alle som i dag?
– Minoritetsorganisasjonene har diskutert seg i mellom om opprettelsen av en paraplyorganisasjon. Hvis vi blir enige, kan det bli aktuelt. Ulempen er at mange av organisasjonene er økonomisk svake. En paraplyorganisasjon koster, sier Ayhan.
Paraplyorganisasjon eller ei. Hun ser uansett frem til neste dialogforum. Det arrangeres i høst.
