Nils Petter Molvær, -sær

Han har imidlertid sin egen oppfattelse av betydningen:

-”Sært” er ”smalt”. Musikken min er sær hvis du ser det i det perspektivet. Man kan si at Ricky Martin og Britney Spears lager ”bred” musikk. De lager musikk som skal nå ut til et stort publikum. Og forhåpentligvis selge litt også. Mens folk som lager smal eller sær musikk, lager musikken slik de ønsker det, også vil det alltid være spesiellt interesserte som kjøper den. Hvis man lager sær musikk, har man andre innfallsvinkler. Man har andre muligheter å gå ut ifra. Musikken er ikke ”samlebåndsprodusert”. Nei, ”sær” er nesten en kvalitetsbetegnelse. Det er positivt å være sær! Men jeg tenker aldri på det når jeg lager musikk. Jeg følger magefølelsen. Er det for streit –for lite kontraster, eller- …kanter kan man si, da blir det forkastet. Eller gjort om.

Sær er absolutt ikke kjedelig. ECM, den store jazzmogulen lanserte i 1997 Molværs første album, Khmer. Det solgte over 100 000 eksemplarer. Vi kan spørre oss om Molvær forsøker å være ironisk.

-Neida. Jeg veit egentlig ikke hvorfor ”Khmer” solgte så godt. Hadde vel litt flaks, tenker jeg. Mange mennesker likte plata. Fått høre fra mange billedhuggere at de ble inspirert av den.

Molvær ble for snart 40 år siden introdusert for musikkens verden av sin far, som var jazzmusiker. Allerede som trettenåring spilte han i forskjellige pop og rocke-band i lokale kaféer og danse-haller. Som nittenåring forlot han hjemstedet Sula for å studere på Musikk-konservatoriet i Trondheim. Etter to år hoppet han av og dro til Oslo for å bli profesjonell musiker. Han hadde på det tidspunktet utviklet en særpreget spillestil, og han var ettertraktet som gjestemusiker på andres plater. Han har også gitt ut flere egne album, Solid Ether, (2000) som i likhet med Khmer gav han Spellemannsprisen i alternativ-klassen. Ett nytt album er i disse dager på vei, han regner med å være ferdig med miksinga i midten av mars.

Det er ikke lett å definere musikken til Molvær. Han har samarbeidet med musikere fra alle forskjellige genrer, fra Gary Peacock, Bel Canto, Midninght Choir, til Sidsel Endresen og Anne Grete Preus. Han lager både elektronisk musikk på data, og spiller trompet. Uttrykket hans ligger muligens et sted i grenselandet mellom jazz, elektronica, fete breakbeats og minimalistisk techno.

Etter Nattjazzen i Stavanger senere på våren vil du kanskje få mulighet til å se denne mannen i en av Europas storbyer, for da legger han ut på kombinert konsert og promo-turné.