Id ul-adha, tid for offerfesten

Det er mange muslimer som feirer Id ul-adha lørdag men det er også en del muslimer som har valgt å feire høytiden dagen før.

Høytiden betyr nye klær, familiebesøk, gaver og god mat for mange muslimer i Norge. Dette er den andre av de to høytidene i islam.

Denne dagen minner muslimene dagen da Abraham skulle til å ofre sønnen sin for Allah for å vise hvor lydig han var for Allah. Han satte bind for sine øyne, men endte med å slakte et lam.

For muslimene er Abraham profet eller budbringer fra Gud. Allah er det arabiske egennavnet for Gud.

Id ul-adha starter med å rengjøre huset, kroppen og bruke vaskede eller gjerne nye klær.

På lik linje med id ul-fitr, fortsetter også Id ul-adha med bønn på en moske.

Tradisjonelt minner muslimene denne dagen med å ofre et dyr (lam, okse eller kanskje kamel), og deler den i tre deler der den ene delen blir gitt de fattige. I Norge er det vanlig at muslimer kjøper halal kjøtt, det vi si dyr som er slaktet på islamsk måte.

Id ul-adha markerer også den årlige pilgrimsreisens slutt. I år var det nærmere to millioner som reiste til Mekka.

Den muslimske tidsregningen begynte med profeten Muhammeds emigrasjon fra Mekka til Medina. Året består av 354 dager. Den første måneden heter Muharram.

Muhammed ble født i en høyerestående familie i Mekka i Arabis år 570 e.Kr. Muslimene tror at som 40-åring fikk Muhammed sin første åpenbaring av engelen Gabriel. Deretter fortsatte åpenbaringene i 23 år og ble samlet i en bok som kalles Koranen, og som er det endelig budskapet fra Gud åpenbart til menneskeheten. Muhammed er den siste av profetene blant Adam, Noah, Abraham, David, Salomo, Moses og Jesus.

Når man gratulerer hverandre med denne dagen sies vanligvis et av disse ordene:
Kul ‘am wantum bikhayr (Godt nytt år)

Taqabbal Allah ta’atakum (Måtte Gud akseptere deres handlinger)

Id mubarak (velsignet høytid)

Id mubarak til alle dere!