- Vant Spellemannsprisen - 07.03.2002
Norsk musikk er endelig blitt hipt i utlandet. Britiske magasiner kårer Norge til “Europe’s new heart of cool” og spår oss til å bli “det nye Frankrike”. Og hva gjør vi, trauste, fiskespisende nordboere? -Vi feirer vinnerne med diverse priser av varierende kaliber. Alarm for knapt en måned
siden, og Spellemannsprisen sist helg vil nok aldri nå de samme høyder som Grammy eller MTV Music Awards. Men de gir en god pekepinn på hva som rører seg i det norske musikkmiljøet, både i undergrunnen og på kommersiellt plan.
Sondre Lerche vant Spellemannsprisen for beste nykommer. Jeg tok en prat med den svært begavede Bergensgutten.
Sondre er samtidig med promo-turnering i Europa, allerede i full gang med album nummer to, etter det kritikerroste “Faces Down”. Han forteller at de nye låtene på alle måter er mer krevende. Men med seg har han fortsatt HP Gundersen, en av de personene han nevner som viktige for norsk musikk de siste årene. Andre på lista er “folka i Rune Grammofon, Virgin, Racing Junior og So What.” Dessuten Mikael Telle, med flere små plateselskaper som
har fungert som verpekasse for norske kreative musikere. Røyksopp var hos Tellé records før de ble adoptert av britiske Wall of Sound.
– I flere år har vi bare kunnet høre svensk musikk på MTV Nordic. Nå er plutselig norske musikere satt på høyrotasjon i musikkkanalen. Vi er populære andre steder også, blandt annet i MIDEM-Messen i Cannes. Hva tror du kan skyldes denne plutselige interessen?
Vi har aldri vært særlig pop før, så før eller siden må det komme en motreaksjon, en slags første renessanse for norsk musikk som trend-stoff. På grunn av gode hippe folk, såvel som god, “riktig” musikk har vi blitt litt cool. Men jeg føler meg ikke som en særlig viktig del av cool music-Norge.
Er litt på siden.
På spørsmål om hvilke norske musikere han tror vil slå igjennom dette året svarer han:
…Jeg håper folk som Stockhaus, Remington Super 60 samt Bergens ut-av-denne-verden begavete Nathalie Nordnes får den responsen de fortjener.
Hun overgår alt du kan tenke deg som låtskriver, performer og artist. En annen Bergenser, Julian Berentzen brygger også på allerede legendariske ting.
Så gjenstår det bare å se da. Jeg blir fortsatt like ulykkelig ved tanken på all den gode norske musikken jeg går glipp av hver dag. For sannheten er vedtatt og kjent; kun et fåtall av alle som prøver seg blir kjente. Da er det godt å vite at vi har flinke bransjefolk som tar i et tak for at begavede norske musikere kan få en sjanse. De fortjener det så sårt.
