En liten perle i festivaljungelen

Rett i forkant av festivalen, som starter 5. mars, møter vi Hege Jaer og Hilde Østby på Norsk Filminstitutt. De er begge medlemmer av programkomiteen, og skal få anledning til å fortelle litt om produktet sitt.

Film for barn
På spørsmål om hva som er trendene i årets program svarer Østby at det er påfallende mange filmer om barn og unge. – ”Big Boy” og ”Chrigu” er to av de filmene som flest av oss har likt. Finske ”Big Boy” handler om en gutt på syv år, og den er så dyktig laget at en blir minnet om hvordan det er å være barn. I sveitsiske ”Chrigu” får vi ta del i forandringen i en ung manns syn på framtida når han får høre at han har kreft.

Interesse for virkeligheten
Dette er syvende gang festivalen arrangeres. I løpet av disse årene er flere blitt gode til å lage dokumentarfilmer, samtidig som det i samfunnet generelt har vært en økende interesse for virkeligheten som råmateriale, noe som også speiles i fenomener som doku-såper og reality-serier. ”Chrigu” er et eksempel på en film som føles spesielt intens fordi den baserer seg på virkeligheten.

Flerkulturelle møter
Filmskaperne deltar i handlingen i flere av årets bidrag, for det er ingen hemmelighet at dokumentarfilmer er subjektive. Dette skjer i ”Chrigu”, men også i en annen favoritt, svenske ”Alice och jag”. Men hvilke filmer burde være mest interessante for Utrops lesere?

– Både danske ”Klosteret”, tyske ”Prinsessebadet” og ”Sveagruva” fra Svalbard behandler kulturmøter i forskjellige former, forteller Hilde og Hege. – Ellers finnes det noen urnorske filmer på programmet. ”Lykkens grøde” handler om en generasjonskonflikt på Vestlandet, mens festivalgjesten Øyvind Sandberg har spesialisert seg på å beskrive Distrikts-Norge.

– Samtidig er den politiske dokumentaren alltid tilstedeværende, sier Jahr. – Men det beste med dokumentarfilmer er at de når som helst kan få deg til å bli interessert i noe du aldri hadde trodd du kunne bry deg om.