Av Ingebjørg Jensen
Høsten 2000 startet 14 kvinner fra Bergen, en støttegruppe for kvinner som har blitt utsatt for kjønnsbasert forfølgelse i hjemlandet, men som har fått avslått asylsøknaden sin i Norge. Målet er å få begrepet kjønnsbasert forfølgelse inn som asylgrunnlag i norske lover og forskrifter.
Støttegruppen består av kvinner fra fagbevegelsen og kvinnebevegelsen. For ett år siden adopterte de seks asylsøkende kvinner i Bergensområdet. Sakene deres ble kjørt fram for å vise situasjonen for alle de vel 50 asylsøkende kvinnene i Norge som er i samme situasjon. Byrådet i Bergen kommune, Hordaland Fylkesting, Likestillingsombudet og Likestillingssenteret, stortingspolitikere og over 60 fagforbund- og kvinneorganisasjoner i Hordaland støtter kravene.
Historiene til de vel 50 utenlandske kvinnene er like mangfoldige som de er fryktelige: De har flyktet frå alt fra tvangsekteskap, mishandling, voldtekt utført av regjeringssoldater, dødstrusler fra de nærmeste for brudd på familie- æren, eller fordi de er lesbiske og risikerer dødsstraff i hjemlandet. Noen har vært politisk aktiv, men blir ikke annerkjent som det , slik tilfellet er for iranske Susan Jafari i Bergen, som fikk opphold på humanitært grunnlag selv om hun hadde jobbet i en opposisjonsavis.
8. mars 2001 ble sto seks forfulgte kvinner tildelt likestillingsprisen. I skjulestedene sine i Bergensområdet sitter to kvinner som ikke har så lett for å glede seg over de flotte likestillingsprisene. De frykter deportasjon, som er ordet asylsøkerne bruker, og som klinger av krigsår og jødeforfølgelse i norske ører.
Høsten 1997 var tamilske Udaia klar for det nye livet i Norge. Slektningene hadde funnet en landsmann hun kunne gifte seg med her. Denne spesielle oktoberdagen var hun på vei til sin egen avskjedsfest. Hun kom aldri til festen, men ble bortført av regjeringssoldater, mishandlet og voldtatt. Etter at hun kom seg fri, tidde hun om det som hadde skjedd. Hun kom til Norge med sin grusomme hemmelighet men ble avslørt før bryllupet fordi voldtektene hadde gjort henne gravid. Hun ble avvist av familie og forlovede, og av UDI. Norske myndigheter vil ikke tro at hun med rette frykter for forfølgelse, som det heter FNs Flyktningkonvensjon.
Muslimske Zasmin (23) fra Bangladesh ble ikke bare utsatt for kjønnsbasert forfølgelse, men også for religiøs og etnisk forfølgelse fordi hun trosset faren og tradisjonen og giftet seg med mannen hun elsket, en hindu. UDI vil ikke tro på at Zasmin er i livsfare. Verken brødrenes drapsforsøk på henne eller det faktum at faren har etterlyst henne over hele verden er godt nok grunnlag for UDI til å gi henne og mannen asyl.
Nå forventer lederen for Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet i Bergen at UDIs saksbehandlere legger om til en asylpolitikk som ikke diskriminerer kvinner.
– Disse kvinnene har store traumer fra før. Det er vel ikke meningen at Norge skal tilføre dem flere? Vi gir oss ikke før alle de seks vi har kjempet for får bli i Norge!, sier Eva Karin Pedersen, som håper seminaret om kjønnsbasert forfølgelse skal gi merkbare resultater:
– De fleste politikere er enige med oss i at disse kvinnene bør få politisk asyl, men UDI fortsetter som før, og kvinnene må gå i skjul fordi de ikke blir trodd. Vi er opptatt av hvordan UDI jobber med disse sakene: Hvordan kan de for eksempel kreve dokumentasjon og beviser for mishandling og forfølgelse fra mennesker som har flyktet for livet? I UDI er det mye synsing og troing, og saker avgjøres uten å ta kontakt med asylsøkeren. Og blir det påvist at UDI tar feil, ser det ut til at de ofte får et horn i siden til asylsøkeren. Vi mener UDIs arbeidsmåte må granskes, sier Pedersen.
Eva- Karin Pedersen gikk inn i støttegruppen som enkeltindivid, men foreningen i Bergen har støttet opp både moralsk og økonomisk. Bidrag til livsopphold for de to kvinnene som nå har gått under jorden har tappet den fattige forening for flere tusenlapper i løpet av året. Nå oppfordrer hun flere LO- forbund til å komme på banen:
– Jeg synes det er spesielt viktig å få med oss flere fra privat sektor. Jeg savner Handel og Kontor, som har masse ressurser, men også de store mannsforbundene. Er det ikke nettopp solidaritet fagbevegelsen står for?, utfordrer Pedersen, som mener Hotell- og restaurantarbeiderforbundet må se litt ut over egne rekker:
– Det finnes sikkert også kvinnegrupper i og utenfor fagbevegelsen andre steder i landet som kan tenke seg å jobbe for kvinner som har vært utsatt for kjønnsbasert forfølgelse. Bare ta kontakt med oss, så kan vi gi råd, oppfordrer Pedersen.
|
De som vil støtte arbeidet til 14 kvinner i Bergen, kan bruke konto nr: 9013.05.18671
v/ Innsamlingsaksjonen/FO
Håkonsgt.5, 5014 Bergen.
Agnete Strøm e-post: [email protected]
