- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Diskuter: Har du opplevd tvang? Hva mener du kan gjøres for å bedre morsmålopplæringen?
Det er nå på tide å gjøre noe med dette, sier den unge forfatteren Siva-Vaseeharan (28) fra Oslo som selv har erfaring med å bli påtvunget lærdom.
Vaseeharan ga ut sin første diktsamlingen Internett og 21 århundre på tamilsk 15.04.2000 og fikk gode tilbakemeldinger på arbeidet hans. Selv om han kom til Norge som 17 åring har han klart å vedlikeholdet det tamilske språket. Han leste mye dikt og lærte å skrive på egenhånd. Han har også skrevet sangtekster.
– Jeg valgte å skrive dikt for å formidle mine meninger, sier han.
Vaseeharan er til vanlig data ingeniør student ved Høgskolen i Oslo og IT-konsulent ved Siemens(SBS).
Nå er han opptatt av barn og språkopplæring.
Han mener de voksne og den lærde generasjonen har glemt barn og ungdom. Det eksisterer fortsatt tvang ved opplæring av tamil både i Sri Lanka og Norge.
Stedet for å forklare hvorfor det er viktig å lære vårt eget morsmål, og stedet for å bruke pedagogiske måter å lære barn språk på, påtvinger både foreldre og lærere tvang for å lære barna sine morsmål.
– Det å bruke tvang er noe som har eksistert blant oss lenge. Dette handler heller ikke bare om noe som er særegent for den tamilske kulturen, men dette er gjennomgående for flere asiatiske land, fastslår Vaseeharan.
– Hvert år arrangeres det konkurranser i foredrag på tamilsk. Barna lærer kjente og ukjente dikt og tekster utenat og fremfører det for publikum. Jeg setter spørsmålstegn ved hvorvidt disse barna forstår innholdet i det de fremfører. Spiller ikke ønske om å vinne i konkurranse og den følgende statusen foreldre oppnår en betydelig rolle? Spør han retorisk.
Han synes barn bør skrive selv hva de vil formidle. Kanskje de eldre barna kan skrive foredag til de yngre, foreslår han. Kanskje juryen kan stille spørsmål til barna etter foredraget for å finne ut hvor mye av innholdet de har forstått?
-Foreldre maser om at barn skal lese det ene og andre. Foreldre bestemmer hva barna skal lese og lære. Stedet for å la barna velge bøker som de selv vil lese, er det foreldre som velger tradisjonelle bøker som de selv mener barn bør lese.
Vaseeharan mener at barns ønsker blir undertrykt og at foreldre oppdrar dem til å være lydige ovenfor autoriteter, noe som hindrer barn i å tenke selvstendig.
– Et slikt press fører til at barn utvikler aversjon mot å lære sitt eget språk. I Norge lærer innvandrerbarn tre forskjellige språk. Det er ikke noe tvil om at morsmål er viktig, men spørsmålet er hvordan vi kan lære et barn sitt eget språk i et fremmed land. Hvordan lære bort på en interessant, pedagogisk måte?
Dette spørsmålet burde vært reist tidligere når innvandringen til Vestlige land startet, det er synd at det er når problemet er stort at vi begynner å tenke på løsninger.
Forfatteren etterlyser PC-basert læring, læring ved lek, bøker som er spesielt tilrettelagt for barn som vokser opp med et annet språk som majoritetsspråk.
Vaseeharan oppfordrer lærere og foreldre til å slutte å bruke tvang. Det er første steget og i neste om gang kan vi diskutere hvordan resultatet av språkopplæring i vestlige land forbedres.
– Det går også an å samarbeide med andre minoritetsgrupper som møter samme utfordringer som tamiler. Kanskje går det an å arrangere seminarer eller arbeidsgrupper?
Han undrer også hvorfor ungdommer ikke skriver noe selv. Forfatteren oppfordrer også ungdommer til å skrive på norsk.
-Det er bra at ungdommer går på tamil skoler for å lære mer tamil. Men etter 10.klasse er de ferdig med å lære tamil. Deres interesse for tamil-språket slutter der. De har heller ingen mulighet for å publisere egne verk. De tamilske mediene vurderer ofte deres produkt på lik linje med de etablerte forfattere og dermed også blir stemplet som dårlig kvalitet.
