Kjært barn har mange navn, og Murugan er ingen unntagelse. Mange tamilske guttenavn er et av Murugans utallige navn, som f.eks. Arumugam, som betyder Seks Ansikter, guden har nemlig seks hoder i sin virkelige fremtredelsesform, selv om man som regel ser ham avbildet med kun et hodet.
Om denne guden finnes det en rekke litteratur, danseformer, ritualer og fester. Det er bygget mange viktige templer for guden igjennom århundrene.
På Sri Lanka tilbes Murugan også av de buddhistiske singalesere under navnet Kathirgama. Buddhismen på Sri Lanka er gjennomsyret av hinduistiske ideer og mange andre hinduistiske guder tilbes av singalesere.
Prøver man å finne guden i håndbøker om hinduisme, vil man lete forgjæves etter navnet Murugan. Det er fordi dette navn kun brukes av tamilene, og det er deres navn for Kantha eller Karttikeya, krigsguden. Det er disse to navnene guden er kjent under i Nord -India.
Den fryktelige demonen, Surapadma førte engang krig mot gudene og truet med å utslette dem. Kun Murugan kunne stå seg imot Surapadmas forferdelige kraft.
Historien om den store kampen mellom det onde, representert ved Surapadma, og det gode, representert ved Murugan, er en tamilsk parallell til den velkjente indiske beretningen om kampen mellom demonen Ravana og guden Rama fra det store epos Ramayana.
I det store avgjørende slaget mellom Surapadma og Murugan omskaper Surapadma seg i mange forskjellige skikkelser, men taper allikevel kampen til slutt. Først er Surapadma en enorm fugl, som angriper Murugan og hans krigere med sitt grufulle nebb og sine store vinger, men Murugan tilintetgjør denne skikkelse av demonen.
Murugans mektige spyd kløver demonen i to halvdeler, der den ene halvdel omskapes til en påfugl som blir Murugan’s ridedyr. Og den anden halvdelen blir til en hane, som sees på Murugans banner. I mange gjengivelser av Murugan sees guden ridende på en påfugl som er i kamp med en slange.
Slangen representerer ondskap og synd, og påfuglen er den omskapte demon, som nå er tvunget til å tjene det gode. Derfor bruker man påfuglsfjær til å representere Murugan ved Tai Pusam festen. Tilbedende bærer en kavadi også av påfuglefjer.
På samme måte tvinger Murugans de tilbedere det onde ved å gjennombore tungen og kinn med små metallspyd, som ligner det spydet som Murugan bærer. Selvplageriet et et symbol på ønske om å vise seg like tapper og dødsforaktende som Murugan, den store kriger og demondreper, og dermed vinne hans gunst.
Murugan – den Elskovsfulle unggutten
Det er imidlertid en annen side av Murugans mytologi, som er nok så sjarmerende og bidrar til gudens popularitet, nemlig hans kjærlighetsaffære med den unge jenten, Valli. Denne guddommelige kjærlighetshistorie regnes som tamilenes originale bidrag til Murugans mytologi.
I Nord-India er Murugan eller Karttikeya utstyrt med en hustru ved navn Devasena (navnet betyr Gudenes Hær), men i tamilområdet har Murugan enda en hustru, den sørindiske skjønnhet Valli. Hun er egentlig av guddommelig herkomst men vokser opp i et vilt skogsområde som adoptivdatter av jegerfolkets høvding. Valli tilber og beundrer Murugan, og en dag han tilfeldigvis ser den skjønne jenten, forelsker han seg i henne. Murugan viser seg først for piken i menneskelig skikkelse, og hun avviser hans tilnærmelser.
Men Murugan får assistanse av sin bror, elefantguden Ganesh som kommer til syne i skikkelse av en vill og rasende elefant. Valli blir skremt og søker ly i Murugans arm. Først da viser han seg for henne i sin virkelige form med seks hoder og tolv armer. Valli overveldes av glede ved synet at den gud hun beundrer så mye, og de unge elskende blir gift i den primitive jegerlandsbyen i den ville natur med jagerhøvdingens velsignelse.
Også dette aspektet av Murugans mytologi spiller en stor rolle i tamilenes kultur og er et emne i mange av deres dans og sanger. Men på fullmåndagen i måneden Tai (januar) er det demondreperen Murugan, krigeren over alle man feirer med blod, tårer og selvplageri.
(Kilde: Lars Skjærholm “Murugan-tamilere og deres krigsgud”)
