- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Bahá’íerne mener det alltid bare vært én religion, Guds religion. Gud har sendt oss flere profeter til ulike perioder i historien. Det er for eksempel Krishna, Buddha, Moses, Jesus og Muhammed. De har alle ført menneskene nærmere Gud ut fra sin tid.
Selv om det er store forskjeller på religionene er kjernen er den samme, ifølge bahá’íerne. Alle religioner legger vekt på at mennesker er åndelige vesener og at vi utvikler oss åndelig også i livet etter døden. Kjærlighetsbudskapet – at vi skal elske Gud og hverandre – finnes i alle verdensreligioner. Det kalles gjerne “Den Gyldne Regel”. Det sosiale budskapet – lovene om hvordan menneskene skal leve – er tilpasset den tidsalder religionen oppstår i.
“Bahá’í- troen er uavhengig, guddommelig, altomfattende, romslig i sitt livssyn, vitenskapelig i sin metode, humanitær i sine prinsipper og dymanisk i den innflytelsen den øver på menneskers hjerter og sinn,” heter det ifølge Bahá’íerne.
Denne religionen er nemlig både moderne og avansert. Bahá’í-skriftene byr på relevante bidrag til ulike emner som økonomi, etikk, miljø, samliv, utdanning, barneoppdragelse, menneskerettigheter, globalisering, likestilling, konfliktløsning, helse.
Bahá’í-troen er den yngste verdensreligionen. Den ble grunnlagt av Bahá’u’lláh (1817 -1892). Bahá’íene tror Bahá’u’lláh er en Guds budbringer på linje med Moses, Buddha, Zarathustra, Kristus og Muhammed.
Bahá’í-troen vokser raskt. På verdensbasis var det 400 000 troende i 1963. Ifølge Encyclopedia Britannicas årbok var antallet økt til 6,4 millioner i 1997. Det er en 16-dobling på 34 år. Det norske bahá’í-samfunnet har i dag 750 bahá’íer i Norge. Troen er etablert i 190 land, representert i over 2000 stammer og etniske minoriteter og dens skrifter kan leses på over 800 språk, ifølge bahá’í-samfunnet.
Bahá’í-prinsipper er prinsipper som bør gjennomføres for å skape en bedre verden. Selv om fleste vil være enige i dem i dag, mener bahá’íerne disse prinsippene har blitt fremmet helt siden 1844. De er for eksempel:
-Selvstendig søken etter sannheten
-Skolegang for alle
-Like rettigheter mellom kvinne og mann
-Avskaffelse av alle slags fordommer
-Utjamning mellom fattige og rike
-Internasjonalt hjelpespråk
-Harmoni mellom religion og vitenskap
-Universell lovgivende forsamling
-Verdensdomstol
Noen har utviklet seg mer åndelig enn andre, og er det er avhengig av de valgene mennesker gjør her i livet. Vi kan velge å gjøre det gode eller det mindre gode. Det er forskjell på bare å tenke penger (til egen fordel) og å gjøre tjeneste for andre uten baktanke om å få noe igjen, ifølge Bahá’í-skriftene.
Den sentrale, åndelige utfordring som alle folkeslag, uansett nasjon, religion eller etnisk opprinnelse, nå står overfor, er ifølge Baháulláh å legge grunnlaget for et globalt samfunn som kan gjenspeile menneskenaturens enhet. Foreningen av jordens innbyggere er hverken en fjern utopisk visjon, eller til syvende og sist et spørsmål om valg.
Bahá’íene har ingen illusjoner om at en tilstand av “frihet”, “varig fryd” og “glede” kan oppnås på en enkel måte. Bahá’u’lláh utfordrer til intet mindre enn forvandling i tenkning, følelse og handling. Fornyelsen vil virke inn på alt, fra personlig moral til økonomi og styresett, fra samfunnsutvikling til religiøs praksis. Det vil eksempelvis bety et oppgjør med materialismen. Bahá’u’lláh slår fast at virkeligheten er fundamentalt åndelig i sin natur.
(Kilde: bahai.no)
