Lorenz Khazaleh
Det finnes alltid mer enn to sider
Om det gjelder innvandringspolitikken, statsbudsjettet eller krigen mot Irak: Mange diskusjoner og debatter er meningsløse fordi folk snakker mot hverandre og ikke med hverandre. Kanskje, tenker jeg, skulle vi alle få obligatorisk opplæring i kunsten til å føre en dialog.
– Dialog er et enkelt men lite brukt middel som også kan forebygge krig og kan skape fred mellom mennesker som har ført krig mot hverandre, sa Steinar Bryn, rektor på Nansenskolen engang på et foredrag i Sola.
Dialog er en samtale mellom mennesker med målet å forstå og ikke å forandre den andre. Det er ikke bare å snakke ivei. Det å lytte er like viktig som å snakke. Ifølge Bryn gjelder det følgende prinsipper i en dialog:
Nøytralitet: Begge sider må føle seg trygge på at de kan formidle det de mener. Hvis omgivelsene er solidariske med en gruppe (f.eks. palestinere) kan det forsterke konflikten.
Det er ikke nok å ha rett: Alle mener de har rett, derfor finnes det så mange konflikter.
Humor: Le sammen!
Kreativitet: Tenk utradisjonelt!
Det er alltid mer enn to sider: To 60åringer, serbisk og albansk, som drikker kaffe sammen vil fort finne ut at de fører det samme livet og at det er en tredjepart som er ansvarlig for konflikten.
Fra posisjon til interesser: “Du er jo for EU, derfor mener du det” – sånt kommer vi ikke videre. Folk har like interesser: at f.eks barn får gode skoler, demokrati etc. Det må det rettes fokus på.
Bryn vet hva han snakker om. Siden tidlig på 90-tallet har Nansenskolen jobbet med dialogprosjekter. Skolen arrangerer seminarer der folk fra grupper som står i konflikt med hverandre får snakke sammen, f.eks. iraelere og palestinere eller folk på Balkan. Nansenskolen ble grunnlagt 1938 og bygger på polarfarerens humanitære engasjement.
Erfaringene Bryn gjorde er stikk i strid med det en skulle tro på bakgrunn av nyheter i media: Folk har et stort behov for snakke sammen. Et problem i Kosovo er at det mangler arenaer til dialog. Engang hadde Bryn palestinere og israelere på seminar som aldri hadde snakket med noen “fra den andre sida”.
– Fiendebilder oppstår hjemme og på skollen. Der lærer du hvem som er god og hvem som er ond, sier Bryn. – Bildet blir annerledes hvis folk møter hverandre. Da møter du den andre som menneske.
Seminarene varer flere dager. Den første dagen får alle lov til å krangle med hverandre, den andre dagen brukes til dialogøvelser og den tredje til å finne løsninger. Det viktigste rommet på skolen er røykerommet: – På Balkan røyker alle. Etter foredraget debatteres det der ivrig videre.
Deltakerne tar med seg kunnskapen hjem. Noen er blitt politikere, andre har grunnlagt egne Nansensentre, bl.a. i Beograd, Sarejevo og Mostar.
– Vi bruker mange penger på å gjenoppbygge materiell, men ikke på gjenoppbygge mennesker, sier Bryn. Hans drøm er at vi ved neste konfliktsituasjon hører i nyhetene:
– Alt er i orden. Nansenteamet er allerede underveis.
(Maleri av: Cyrus Mejia)
