LTTEs sjefsforhandler Anton Balasingham(t.h), Vidar Helgesen fra det norske utenriksdepartementet og G.L. Peiris fra den Sri Lankiske regjeringen under en pressekonferanse.
Det er presidentstyre i Sri Lanka, og tamilene som utgjør 18 prosent av befolkningen kjemper for uavhengighet i den nordlige og østlige delen. Presidenten i landet Chandrika Kumaranatunga tilhører partiet Peoples Aliens og statsminister er fra partiet UNP som er med i United Natioanl Front (UNF) alliansen. Forhandlinger foregår mellom LTTE ledelsen og regjeringen med statsministeren i spissen.
Våpenhvilen hittil har gitt positive resultater. Det at begge parter i forhandlingene har betrodd seg til fredssamtalene er noe som gir tro på at våpenhvileavtalen kan fortsette. Og dette er første gang partene sitter ved samme forhandlingsbord, ansikt til ansikt. Ved forhandlingene i 1995 foregikk nemlig kommunikasjonen via brev.
En norskledet skandinavisk overvåkningskorps (SLMM) er tilstede på Sri Lanka, noe som har vært fraværende i tidligere forhandlinger. Verdenssamfunnet følger med utviklingen nøye, og slik involvering fra det internasjonale samfunnet anses å være viktig påvirkningsfaktor mot veien for fred.
Men alt er ikke rosenrødt. Observatørene mener det slett ikke er en lett oppgave Norge står ovenfor. Fred og rettferdig løsning på konflikt er vanskelig å oppnå uten innblanding fra verdenssamfunnet, mener innrømmer de. I denne artikkelen påpekes en del utfordringer til våpenhvilen.
Trist historie
Forhandlingene om den etniske konflikten på Sri Lanka begynte like etter at landet ble uavhengig i 1948. Siden den gang har det vært flere mislykkede forsøk på å finne en fredelig løsning. Ingen forhandlinger har hittil resultert i å tilfredstille tamilenes krav, blir det påpekt. Verken Bandaranaike -Chelvanayakam Pakt i 1957, Srimavo-Shastri Pakt i 1964, Thimpu forhandlingene, Indo- Sri Lanka enigheten i 1989 eller forhandlinger i 1995 førte noen veier. I motsetning har landet vært utsatt for hard krigføring siden 1995. Det er antatt at bortimot èn million sivile er internt og eksternt fordrevet fra det tradisjonelle hjemlandet.
Det vurderes likvel som svært positivt at våpenhvileavtalen fra 2002 har vart i over ett år. Men det er viktig å påpeke at det ikke er lett å diskutere avgjørende spørsmål på de første rundene i forhandlingen, de temaene er ikke blitt tatt opp ennå. Det er viktig med stegvis tilnærming i fredsprosessen, for det å lege sårene er noe som tar tid.
Analytikere spår at de tøffeste forhandlingene er rett rundt hjørnet. En tamilsk journalist Utrop var i kontakt med uttrykte det slik: “Leken er over, sannhetens tid er kommet.” Forhandlingene fremover kommer til å bli en stor utfordring.
Våpenhvilebrudd
Selv om det har vært avtalebrudd i mindre omfang fra begge sider har ikke dette påvirket fredsforhandlingene til nå. Det ser ut til at begge ledelsene har tillitt til fredforhandlingene. Men to hendelser i den siste tiden har vakt bekymring blant fredsoptimistene. Tre LTTE soldater satte i begynnelsen av denne måneden fyr på marinefartøyet deres og tok livet. Båten, en tråler, befant seg utenfor kysten av Jaffna-halvøya nord på Sri Lanka da lankesisk marinefartøy omringet båten. Episoden endte tragisk, og tre liv gikk tapt. Begge parter ble beskyldt for å ha brutt våpenhvilen. Det er ikke bare de involverte partene som fikk skylda, men skandinaviske observatørkorpsets (SLMM) er også blitt kritisert for deres håndtering av hendelsen.
Dette beltet som kvinnelige LTTE aktivister bærer provoserte regjeringssoldatene
I den andre hendelsen ble kvinnelige LTTE aktivister trakassert av regjeringssoldatene i Manipay-området for å ha båret svart belte rundt livet (bildet). Med tanke på nederlagene som regjeringssoldatene har opplevd i slagene før våpenhvilen er dette kanskje deres måte å få ut frustrasjonen på? Soldatenes kvinnesyn har også kommet til uttrykk tidligere under krigen gjennom voldelige overgrep og trakassering mot tamilske kvinne i nord og øst. Hendelsen i Manipay området vakte derfor protester fra tamilske hold. Også under protestene ble det meldt om vold fra regjerintenssoldatene mot journalister og sivilbefolkningen. Mediene i Jaffna melder at selv om fredsobservatørkorpset var til stede, var det lite de kunne gjøre for å stoppe volden, og episoden ble heller ikke tatt alvorlig i senere tid. – Selv om dette er en liten hendelse er det likevel riper i lakken, forklarer Jaffna- journalisten til Utrop på telefon. Folk er i ferd med å få mindre tillitt til skandinaviske observatører. Det ser ut til at folk er redde for at slike episoder kan føre til brudd i forhandlingene. Det blir derfor en stor utfordring å påse at slikt ikke skjer igjen, mener han.
Sikkerhetssoner
Et annet kritisk element i prosessen er knyttet til hva som skal være sikkerhetssoner (High Security zones, HSZ). Mange tamiler flyktet fra hjemmene sine under krigen, blant annet fordi militæret okkuperte en stor del av boligområdene og etablerte militærbaser. Nå etter at våpenhvilen er undertegnet er soldatene fortsatt plassert i de samme områdene. Selv når det er våpenhvile får ikke flyktningene mulighet til å vende hjem.
Siden det i våpenhvileavtalen ikke er definert hva som er såkalte sikkerhetssoner, gjør dette det lettere for regjeringshæren å erobre store boligområder, skoler og offentlige steder og kalle dette “sikkerhetssoner.” Fordi tamilene ser på soldatene som okkupasjonshær som har tatt hjemmene sine er det naturlig at flyktningene blir misfornøyde. Siden militæret har påført sivilbefolkningen store påkjenninger er det merkbart at tamilene fortsatt oppfatter dem som trussel. Diskusjoner i media gjenspeiler denne frustrasjonen: Hvordan kan normaltilstand gjenopprettes hvis militæret fortsetter å okkupere hjemme våre? spør flyktningene. Det at også internasjonale og regionale stormakter med geopolitiske interesser blir involverte i denne saken bekymrer tamilene enda mer.
Med tanke på hendelser i det siste er det grunn til å karakterisere situasjonen mellom partene i konflikten som spent. Den nye generalen Trygve Tellefsen ankom lørdag Sri Lanka for å overvåke våpenhvilen. Samtidig blir det gitt uttrykk for at mer anstrengelser fra fredsobservatørkorpset for å minske spenningen mellom partene er større nå enn tidligere. Enkelte kritikere mener det skandinaviske fredskorpset må forbedre sitt evne til å håndtere kritiske situasjoner i mye større grad i framtiden for å kunne klare holde ut.
Fordeling av goder
Land som Japan, Norge og EU har lovet store summer i tilskudd for å gjenoppbygge de krigsherjede områdene av Sri Lanka. Det er de nordlige -og østlige delene av Sri Lanka som er rammet av krig og hvordan tilskuddet blir fordelt er ennå ikke diskutert. Sri Lanka hinter om å bruke pengene på den sørlige delen av landet. Siden det er nord og øst som er krigsherjede områder er det naturlig at tamilene forventer at byene deres blir gjennombygget. Det er viktig å påpeke at fundamentet for hele den etniske konflikten handler jo nettopp om fordeling av goder, derfor kommer dette til å bli en vrien tema å diskutere under forhandlingene. For regjeringen er det viktig å få bruke tilskuddet til prosjekter i de singalesiske områdene. For dem er det viktig å gi signal til den singalesiske befolkningen at fred lønner seg. Dette for både å oppnå politisk støtte og for å få støtte til fredssamtalene fra den singalesiske befolkningen. Spørsmålet er hvor rettferdig det er å bruke tilskuddene til slike formål når sivilbefolkningen fortsatt lider for eksempel av medisinmangel i nord og øst. Forekommer det skjevfordeling, og utenlandske regjeringer er maktesløse for å presse Sri Lanka til rettferdighet er det en potensiell fare for at protester og misnøye fra tamiler blir større.
Grunnlovsendring viktig
Tamilene har vært fleksibel og sagt seg enig i en føderal løsning, men på regjeringens side er det lite som man har vært villig til å gi til gjengjeld. Analytikere i Jaffna påpeker nødvendigheten av endringer i grunnloven noe regjeringen verken har tatt initiativ til eller planlegger å ta. Flere grunnleggende endringer i grunnloven er nødvendig, hevdes det. Selv om det er politisk enighet om at det trengs endringer i grunnloven mangler det likevel forberedelser fra staten til å foreta disse endringene. Dette er også noe som reiser spørsmålet om hvilke intensjoner regjeringen har i hele dette. Hvis den ikke vil gi etter for å oppnå fred, hva er det den vil oppnå med forhandlingene?
Drakampen mellom presidenten og statsministeren er en annen faktor som er svært problematisk, og det er vanskelig å oppnå konkret resultat under denne type maktkonflikter. Også India og USAs geopolitiske interesser om å bevare deres internasjonale og regionale posisjon er noe som spiller en betydelig rolle med tanke på motivasjonene til disse landene for involvering i fredsforhandlingen.
Tamilenes politiske ambisjoner og mål på den ene siden, og regionale og internasjonale supermaktenes geopolitiske intensjoner på den andre siden- det er i en slik situasjon tamilene håper på varig fred.
Fordi tamilene har gitt etter gang på gang, er det i disse tider mulig å fange signalene om at grensen er i ferd med å nås. Hva som videre kommer till å skje er for det meste avhengig av resultatene fra forhandlingene framover, unntatt hvis presidenten gjør noe dramatisk. Presidenten tok en drastisk endring i fredssprossen og Erik Solheim ble plutselig ikke ønsket velkommen som tilrettelegger i fjor. Om slikt kan skje i framtiden er det ingen som vet. Men uansett får vi håpe at Norge fører dialogen i riktig retning, slik at våpenhvileavtalen ikke ender slik som Oslo-avtalen i Midt-Østen.
(Bilde: Tamilnet)
