Skivik og Eide ville i utgangspunktet lage en dokumentarfilm om homofile ungdommer
med innvandrerbakgrunn. I arbeidet med å utvikle
denne ideen, ble det åpenbart dem at det måtte gjøres
en grundig forundersøkelse til filmen. Dermed utkrystalliserte det seg to prosjekter, en studie av homofil innvandrerungdom og en dokumentarfilm.
Rapporten “Homofil ungdom med innvandrerbakgrunn representerer derfor forarbeidet til filmen.
Her gjengir vi et sammendrag av studien.
12 respondenter er intervjuet. Åtte av disse er gutter, mens fire er jenter. Alderspennet går fra 15 til 28 år.
Identitet
Et flertall av respondentene forklarer at de har en identitet som
både består av identiteten fra opprinnelseslandet og en norsk
identitet
De fleste opplever at det er en styrke å ha ulike kulturelle
del-identiteter. En sier at han tar det beste fra hver kultur
En føler seg norsk, men opplever ikke at hun blir akseptert som
det
En oppgir at han ikke både kan ha en homofil identitet og sin
identitet fra opprinnelseslandet samtidig. Det går ikke; når han
er homofil, er han også norsk.
Et flertall i utvalget beskriver seg som religiøse. De fleste har
tilpasset sin tro til det å være homofil
Flere forteller at da de kom ut identifiserte de seg veldig sterkt
med den stereotypiske homofile rollen. Dette omfattet blant
annet å ta til seg ytre symboler, som for eksempel klesstil, og å
tilpasse seg det de oppfattet som en homofil væremåte. Det å
begynne å identifisere seg som homofil skjer samtidig med at
de begynner å oppsøke homofile treffsteder
Enkelte opplever identifiseringsfasen som homofil som problematisk.
Etter en tids uttesting av den homofile rollen oppgir
de å ha integrert det å være homofil som en uproblematisk
delidentitet. Flere tar nå avstand fra den ekstremt stereotypiske
homofile rollen
Om å komme ut
Det å komme ut, det vil si å fortelle familie, slekt, venner og andre at
man er homofil eller lesbisk, er ikke noe man gjør en gang for alle.
Å komme ut er en vedvarende prosess hver gang man møter nye
mennesker. Det å komme ut for første gang til venner og ikke minst
foreldre er likevel en hendelse som innehar en særlig betydning for
de fleste, og som er en del av fortellingene knyttet til beskrivelsen av
egen identitet.
Bortsett fra en av våre informanter har alle kommet ut til mor. Flere
har ennå ikke fortalt om sin seksuelle orientering til far. De fleste
forteller det først til en fortrolig venn eller venninne som de regner
med vil forstå dem. Noen har også fortalt søsken det, ofte for å hente
støtte i forhold til foreldrene.
De fleste av informantene overveide over lengre tid faren for å bli
avvist, før de fortalte det til familien.
“Ashok” forteller videre at en «normal» reaksjon i hans kultur og familie
er at barns ulydighet straffes med en ørefik. Dette var så skammelig, så
ekkelt, og så fælt at de ikke hadde noe å si. Hele verden raste sammen.
Han beskriver det som et psykisk sjokk. Alt ble bare helt stille:
Jeg var jo ikke interessert i å si noen ting som helst, jeg hadde jo sagt
det jeg hadde å si. Så det var en kommunikasjonsbrist. Det som skjer
når man går rundt omkring og er helt stille hele tiden er jo at man blir
veldig psyka ut.
Omar, som kommer fra en streng muslimsk bakgrunn, kom ut da han
bodde i opprinnelseslandet. Han ble slått av far og brødre og fikk
blant annet ødelagt hørselen på det ene øret. Han rømte fordi han var
redd for at de skulle drepe ham og hadde ikke kontakt med familien
på flere år.
Synet på homoseksualitet i foreldrenes religion eller opprinnelseskultur
ser ut til å påvirke måten foreldrene reagerer når de får vite at
de har en homofil sønn eller datter.
Fordommer og krenkelser
Flere av mennene er blitt sendt til behandling for sin «avvikende
» seksuelle orientering
Flere av mennene opplever å bli utsatt for seksuell diskriminering
på utesteder for homofile
Flere av respondentene forteller om frykt for krenkelser hvis de
står offentlig fram
En av mennene måtte rømme fra familien i opprinnelseslandet
da han ble utsatt for vold fra familien
Flere av mennene forteller om hvordan de har mistet venner
i eget etnisk nettverk etter at det ble kjent – eller omgivelsene
mistenkte – at de var homofile
Flere av kvinnene rapporterer om positiv forskjellsbehandling i
det lesbiske miljøet
En av mennene opplever mobbing på skolen, fordi det mistenkes
at han er homofil
Tre oppgir at de aldri har vært utsatt for vold eller diskriminering
Mange av utvalgets respondenter har valgt å bryte – helt eller delvis –
med eget etnisk miljø. Enkelte har valgt å ikke komme ut i eget etnisk
miljø og tror det vil være uklokt å stå fram. Selv om de fleste ikke opplever direkte vold eller mobbing i eget
etnisk miljø, er det flere som opplever å ikke være ønsket eller at de
blir utstøtt.
Krenkelser i homomiljøet
Guttene i utvalget opplever både negativ og positiv forskjellsbehandling
når de er ute på homsesteder. På et vis så er de annerledes og
interessante, men samtidig kan de få negativ seksualisert oppmerksomhet.
Enkelte har blitt mistenkt å være prostituerte, mens andre
opplever det som en plage at de blir oppfattet å skulle være «lette på
tråden».
Tre av de fire jentene i utvalget opplever at de tvert om blir positivt
diskriminert i det lesbiske miljøet.
Halvparten av guttene rapporterer at de på en eller annen måte føler
seg sett ned på eller forskjellsbehandlet i homsemiljøet.
Forebyggende tiltak
Enkelte mente at en burde komme i dialog med religiøse ledere
Overraskende få syntes det var viktig at homofile innvandrere
sto frem offentlig
Internett foreslås som informasjons- og kommunikasjonskanal
Flere ønsket egne grupper for homofil innvandrerungdom
Noen etterlyste kompetansehevning hos helse- og rådgivningstjenestene
Mange vektla viktigheten av holdningsskapende arbeide i
skolen
Arbeidet i ungdomsgruppa og Ta Imot Nye gruppa (TIN)
understrekes som svært viktig
En generell satsning i forhold til ungdom som opplever å være
utstøtt?
