Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Statssekretær Kristin Ørmen Johnsen åpnet senteret 2. juni 2003 på Ullevål sykehus. Her er et sammendrag av talen hennes:

Innledning

• Viktig med en nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse som fokuserer på; forskning og fagutvikling, nettverksbygging og formidling.
  
• Helse er et flertydig begrep og har ulike definisjoner

• Verdens Helseorganisasjons (WHO) definisjon: Helse er en tilstand av fullstendig kroppslig, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom.  Kritisert for å være urealistisk, men har et viktig fokus.
  
• WHO har et fokus på rettigheter. Retten til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard er en av de grunnleggende rettighetene for alle mennesker uansett etnisk bakgrunn, religion, politisk overbevisning, økonomiske eller sosiale forhold.
  
• Forståelse for helse i ulike kulturer er sentralt.

Overordnet mål for helse- og sosialtjenestetilbudet til  innvandrere og flyktninger

• Innvandrere og flyktninger har samme rett til helse- og sosialtjenester som den øvrige del av befolkningen, og ansvaret for å yte tjenester følger den ansvarsfordelingen som er fastsatt i lovgivningen.

Dette vet vi om helse og levekår i innvandrerbefolkningen

• Det er mye vi ikke vet om helse og innvandrere. Dette er noe av det vi vet:
  
• Det er større forskjeller mellom ulike innvandrergrupper enn mellom innvandrere og resten av befolkningen når det gjelder helse.
  
• Dødfødsel og død i første leveuke er sjeldnere hos barn av mødre fra Vietnam og hyppigere blant barn av mødre fra Pakistan, enn hos barn av etnisk norske mødre og barn av mødre fra Nord-Afrika.
  
• Andelen som vurderer egen helse som god eller svært god, er betydelig lavere blant innvandrere fra ikke-vestlige land enn blant etnisk norske.
  
• Diabetes type 2, hjerteinfarkt og smerter i muskel- og skjelettsystemet rapporteres hyppigere av 59-60 åringer med bakgrunn fra ikke-vestlige land.
  
• Bare 7 prosent av 59-60 år gamle kvinner fra ikke-vestlige land røyker daglig, mot 24 prosent av de etnisk norske.
  
• 74 prosent av de nye tilfellene av tuberkulose som ble registrert i 2001, ble oppdaget blant innvandrere.
  
• Et flertall av de som blir diagnostisert med hiv, er personer med innvandrerbakgrunn som ble smittet før de kom til Norge.
  
• Flyktninger rapporterer om flere psykiske problemer enn den øvrige norske befolkningen. En viktig grunn til dette kan være at mange har vært utsatt for traumatiske opplevelser som for eksempel tortur og krigshendelser

(Fra St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge)

• Helseprofil for Oslo viser at det ikke er forskjeller mellom ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn og ungdom med norsk bakgrunn når det gjelder egenvurdert helse.  Noen grupper av innvandrerungdom med ikke-vestlig bakgrunn skiller seg positivt fra norsk ungdom når det gjelder noen helsevaner. Men mange unge med innvandrerbakgrunn dropper dessverre ut av skolen, ofte mellom ungdomsskole og videregående utdanning.
  
• Ikke-vestlige innvandrere har gjennomsnittlig lavere utdanning, lavere inntekt og dårligere boligstandard enn gjennomsnittsnordmannen. I 1996 levde 20 prosent av ikke vestlige innvandrere og hele 70 prosent av flyktningfamiliene i fattigdom. Tilsvarende tall for hele den norske befolkningen var 4,5 prosent. Den høye andelen arbeidsledige blant ikke-vestlige innvandrere er en av årsakene til denne situasjonen. Innvandrere fra ikke-vestlige land forteller oftere enn nordmenn at de er ensomme. Mer enn fire av ti innvandrere forteller at de ofte eller av og til er ensomme, mens mindre enn to av ti nordmenn sier det samme. Dårlig kontakt med det norske samfunnet og svekket familienettverk bidrar til sosial isolasjon. Innvandrere fra Iran og Somalia er særlig utsatte.

Introduksjonsordningen

• Det er et mål at den nye introduksjonsordningen skal bidra til et mer aktivt liv for nyankomne innvandrere. Regjeringen ønsker å fokusere på hva innvandrere kan i stedet for hva de ikke kan.
  
• Ordningen kombinerer et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad. Programmet går over 1 til 2 år.
  
• Lovforslaget har lagt opp til et system som vrir inntektssikringen fra passiv sosialstøtte til aktive kvalifiseringstiltak. Arbeidslivet er den viktigste arenaen for nyankomne innvandrere for å bli en del av fellesskapet. Ut over inntekt og økonomisk selvstendighet, har arbeid en verdi i form av sosial tilhørighet. Målet med introduksjonsprogrammet skal være å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt  å forberede for deltakelse i yrkeslivet.
  
• Regjeringen foreslår at loven trer i kraft 1. september 2003. For å gi kommunene mulighet til å forberede seg på loven, vil lovens ordning være frivillig for kommunene frem til 31. august 2004. Fra 1. september 2004 skal loven omfatte alle landets kommuner.

Kompetanse

• Både den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten må kunne møte pasienter med ikke-vestlig bakgrunn på en god måte. Det innebærer at det kan være behov for særskilt tilpassede tilbud som tar hensyn til språkkunnskaper og religiøse og kulturelle skikker og tradisjoner. Helsetjenesten må dessuten ha kunnskaper om helsemessige konsekvenser av forfølgelse, flukt og eksiltilværelse. I den forbindelse er det viktig å formidle forskning for å heve kompetansen.
  
• Det må skapes positive holdninger i helsetjenesten. Vi som bor i Norge må ta hensyn til at vi lever i et flerkulturelt samfunn.
  
• Tidsaspektet er viktig. Det er ofte behov for å bruke mer tid på pasienter med innvandrerbakgrunn.
  
• Samfunnets institusjoner og tjenesteyting skal ivareta behovene i alle deler av befolkningen. Kultur- og kommunikasjonsbarrierer kan forsinke og vanskeliggjøre kontakten med helsevesenet. Innvandrere er en viktig ressurs i framtidens helsevesen, både fordi det er mangel på personell i pleie- og omsorgssektoren og fordi de kan bidra til større mangfold på personellsiden. Kvalifisert personale med innvandrerbakgrunn vil føre til at brukere fra språklige, religiøse eller kulturelle minoriteter vil kunne få et like bra tilbud som andre.  Tilrettelagte kvalifiseringstiltak er derfor et godt integreringstiltak og god helsepolitikk. Regjeringen vil prioritere å lage tilbud til minoritetsspråklige som trenger supplerende opplæring for å oppnå autorisasjon som hjelpepleier eller sykepleiere. (jf. HDs Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonnel, 2003-2006, tiltak nr. 4).
  
• Av totalt 203 enheter innen psykisk helse i Norge, har 50% rapportert at de mangler kompetanse mht behandling av traumatiserte flyktninger. Psykososialt senter for flyktninger og de regionale psykososiale teamene skal bidra til å bygge opp og spre kompetanse når det gjelder vurdering, behandling og psykososiale støttetiltak for flyktninger og asylsøkere. Staten tar ansvar for å utvikle denne kompetansen videre.
  
• Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002 – 2006) lanserer tiltak for å øke rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til høyere utdanning og til visse yrker, deriblant helse- og omsorgstjenester.  Den presenterer også tiltak for å øke kompetansen hos de ansatte gjennom utdanning og kompetansehevingstiltak, samt gjennom å bedre tolketjenestene.

Kvinner

• Migrasjon i seg selv er ofte undervurdert som årsak til helseproblemer hos innvandrerkvinner. Tap av faktorer som er spesielt viktige for mange kvinner, som for eksempel nære relasjoner, sosiale nettverk og anseelse kan, ubearbeidet, føre til helseproblemer.
  
• Kvinner som er kjønnslemlestet må få spesiell oppfølging, spesielt i forbindelse med svangerskap og fødsel, men også rådgivning omkring seksualitet og prevensjon.
  
• I kravspesifikasjon til Driftsreglement for statlige asylmottak, som ble oppdatert 1.1.03, er kvinner omtalt som en gruppe det skal tas spesielle hensyn til. Blant annet skal mottakene ha et særlig fokus på kvinners rettigheter og behov, ansatte skal ha nødvendige kunnskaper på områder av særlig betydning for kvinner og mottakene skal ha skriftlige rutiner for håndtering av vold og overgrep mot kvinner.
  
• En undersøkelse fra Statens Folkhälsoinstitutt i Sverige viser at innvandrerkvinner løper større risiko for å få ulike typer sykdommer enn mannlige innvandrere. Kvinner fra de fleste innvandrerland har større tendens til å begå selvmord enn svenskfødte kvinner.

Samarbeid med frivillige organisasjoner

• Det ligger mye kompetanse om innvandreres helse i mange frivillige organisasjoner.
  
• Tilbudet som gis gjennom Primærmedisinsk verksted (PMV) – Senter for helse, dialog og utvikling, spiller en viktig rolle i forebyggings- og integreringsarbeid. Deler av virksomheten retter seg mot somaliere. Senteret samarbeider med Norsk somalisk råd og Somalisk kvinnegruppe, som har engasjert seg sterkt i blant annet arbeidet mot kjønnslemlestelse. PMV arbeider også for ungdom. Senteret jobber aktivt i forhold til ulike helsemessige og sosiale spørsmål.

NAKMIs rolle som nasjonalt senter

• Det er en utfordring for NAKMI å ha en rolle som nasjonalt kompetansesenter. Det er ikke bare Oslo-området som skal dekkes, selv om det er her det bor flest innvandrere. NAKMI skal også ha kunnskap om minoritetshelse i alle deler av landet. I den forbindelse kan Senter for samisk helseforskning være verd å nevne som en aktuell samarbeidspartner. Senteret er lokalisert til Karasjok i Finnmark, men er en avdeling under Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Les også: Samler kompetanse om minoritetshelse i Dagbladet.