* James Collett kom fra England som agent for engelske handelshus i 1677. Han ble stamfar til en av Christianias rikeste og mest betydningsfulle handelsfamilier.
* Nitana Andreasdotter forlot en fattig og barnerik småbrukerfamilie i Bohuslän på jakt etter bedre kår i 1891. Norge var et vanlig reisemål for svensker som ikke hadde råd til amerikabillett.
* Berthold Grünfeld kom åtte år gammel fra Tsjekkoslovakia som jødisk flyktning. Organisasjonen Nansenhjelpen kjempet igjennom at Norge skulle ta i mot en kvote på 37 tsjekkiske barn.
* Zekiye Algunerhan kom fra den tyrkiske del av Kurdistan. Da var hun 37 år gammel og mor til seks barn.
Dette er fire av enkeltskjebnene som illustrerer innvandring til Norge i utstillingen Mulighetenes land? – Innvandring til Norge 1500 – 2002.
-Med utstillingen vil vi vise hvordan innvandrergrupper har satt sitt preg på Norge og norsk kultur gjennom tidene – fra ca. 1500 og frem til i dag. Gjennom å belyse skjebnene til enkeltpersoner og grupper vil vi prøve å finne svar på hva som fikk innvandrere til å begi seg ut på den lange reisen til Norge. Hvordan ble de mottatt? Hva bidro de med, og hvilke spor satte de etter seg?, sier utstillingsansvarlig Liv Hilde Boe ved Norsk Folkemuseum.
Utstillingen er et samarbeidsprosjekt mellom Innvandringsprosjektet på Historisk institutt ved Universitetene i Oslo og Tromsø, Internasjonalt Kultursenter og Museum og Norsk Folkemuseum. Utstillingsansvarlig er Liv Hilde Boe ved Norsk Folkemuseum. Utstillingen bygger på et flerårig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo om innvandring til Norge gjennom tidene. Dette prosjektet vil resultere i en bokserie som utkommer ved årskiftet.
Innvandring før og nå
Innvandring og innvandringspolitikk er sentrale debatt-temaer i dagens Norge. Innvandrere som har med seg religion og kultur som blir oppfattet som fremmedartet i forhold til det norske oppleves som noe helt nytt i norsk historie. Vi tenker oss Norge for noen hundre år siden som et samfunn hvor de færreste flyttet lengre enn til nabobygda, hvor alt var trygt og kjent.
Men folk flyttet over landegrensene i eldre tid også. De så muligheter for å tjene penger, de søkte seg nye og bedre levemåter, eller de brøt opp fra fattigdom og ressursknapphet.
Selv om innvandrerne i eldre tid stort sett kom fra Nord-Europa ble også noen av dem ansett som svært fremmedartede. Katolikker kunne bli møtt med samme mistro og skepsis som muslimer møter i dag. Finske innvandrere ble beskrevet som “barbariske folk” med mongolsk preg. Svensker sto heller ikke høyt i kurs. “Ser’u svensken ta’n i hue og raua og rensk’n”, het det på Grünerløkka. Om innvandrerne i Bergen skrev forfatteren Sabinus følgende i 1584: “Høns av alle slags farger om hverandre; dette er rotter og Skotter, havde nær sagt hundsfotter, Hjelter, Orknøyinger og Færøyinger, de ere folk som i sannhet ei ere landet til nytte, men til største skade ”
Var Norge et mulighetenes land?
Hvordan kunne det karrige Norge som knapt kunne brødfø sine egne innbyggere, være et mulighetenes land for innvandrere? På samme måte som ville vesten trakk til seg dristige lykkejegere, fungerte Norge som et “ville Norden”. Ressursene var der, men ikke kompetansen og kapitalen som skulle til for å utnytte dem. Handelsmenn og håndverkere som ikke fikk tilstrekkelig armslag i hjemlandet, kunne gjøre sin lykke i Norge. I historiske framstillinger er det som regel eliteinnvandrerne vi møter – handelsmenn, embetsmenn og offiserer. Men også fattigfolk kunne finne nye muligheter i Norge, for eksempel finner og svensker. Fattige var de da de kom, og rike ble de heller ikke i Norge. Men for folk som ikke hadde råd til en Amerika-billett, var lønnsarbeid i Norge likevel et bedre alternativ enn å bli i hjembygda.
Innvandrere i nye næringer
Norsk oljeindustri ble startet opp ved hjelp av utenlandske eksperter og fagarbeidere. Også i tidligere tider var oppbyggingen av nye næringer helt avhengig av import av arbeidskraft og ekspertise fra utlandet. Da norsk glassproduksjon ble startet opp rundt midten av 1700-tallet, ble det hentet inn engelske og tyske glassblåsere. Til papir- og kruttmøller ble det rekruttert nederlendere og tyskere.
Skiftende innvandringspolitikk
I dagens Norge har vi innvandringsstopp og myndighetene fører en restriktiv asylpolitikk. Slik har det ikke alltid vært. Fra 1860 og fram til 1917 var innvandringen fri og uregulert. Passtvang- og grensekontroll ble sett på som noe som tilhørte despotiske regimer. Lenger tilbake finnes eksempler på en svært restriktiv innvandringspolitikk. Fra reformasjonen var ikke-lutherske innvandrere uønsket i Norge. Forbudet mot jøders adgang til riket er godt kjent, men frem til slutten av 1600 gjaldt det samme for katolikker og kalvinister.
Tidligere tiders flyktninger og asylsøkere
Asylretten er en svært gammel institusjon. I eldre tid var det som oftest personer som hadde begått lovbrudd i hjemlandet som falt inn under asylretten. Svenskemanntallet fra 1734 viser mange grunner til å forlate Sverige, blant annet flukt fra ekteskapet: “Joen Pedersön. Rejst hid for icke at gifte sig med et Qvinde Menniske hand var trolovet med ”
Innvandring som spore til forandring
Innvandreren forandrer sin livssituasjon og i mange tilfeller sitt levesett på en grunnleggende måte. Innvandring påvirker også mottakerlandet. I norsk historie er vekst og utvikling, modernisering og kulturimpulser tett forbundet med innvandring. Innvandringshistorien kan neppe brukes til å finne svar på dagens brennende spørsmål i innvandringsdebatten, men den kan kanskje gi oss et litt mer langsiktig perspektiv, og bidra til å avdramatisere elementer ved dagens innvandring som lett blir forstørret ved nærsynt betraktning.
Norsk – i går, i dag, i morgen – Dokumentasjonsprosjekt om nyere innvandring
Utstillingen Mulighetens land? markerer starten på et stort dokumentasjonsprosjekt om nyere innvandring og vår tids flerkulturelle samfunn Prosjektet vil legge grunnlaget for et bredt og langsiktig arbeid for å utvide forståelsen av hva det vil si å være “norsk” i dag. De siste tretti årene vil stå i fokus, og målet er å bygge opp samlinger og arkiv, slik at nye innvandrergrupper får sin plass og representasjon i en museal sammenheng. Norsk Folkemuseum samarbeider med Internasjonalt Kultursenter og Museum, IKM, og har et faglig samarbeid med Historisk institutt ved Universitetet i Oslo om dette prosjektet. Norsk kulturråd har bevilget til sammen 2.05 millioner til prosjektet.
Utstillingen varer fram til: 10. september 2003
(Kilde: Norsk Folkemuseum)
Norsk Folkemuseum
Museumsveien 10, Bygdøy
N-0287 Oslo
Tel: (+47) 22 12 37 00
Fax: (+47) 22 12 37 77
