I India og deler av Sri Lanka eksisterer det en praksis kalt medgift, en kulturell praksis hvor kvinnens familie må gjøre seg fortjent til brudgommen. Medgift er en praksis som går ut på at brudens familie må betale penger og andre verdier som gull, bil, landeiendommer eller hus, til brudgommens familie ved inngåelse av ekteskap. Selv om dette er forbudt ved lov i Sri Lanka og India så eksisterer den fortsatt i stor grad.
Størrelsen på medgiften varierer imidlertid ut fra sosial status, yrke, statsborgerskap og brudgommens framtidsutsikter.
Er du mann bosatt i Sri Lanka, kan familien din kreve alt fra 200 000 til 1 000 000 rupier i medgift fra familien til din framtidige kone. Har du en svært bra jobb i for eksempel staten kan du kreve opp til 1 200 000 rupier.
Er du mann og bosatt i Norge så øker verdien. Ryktene sier at så mye som 2 000 000 rupier er tatt i mot som medgift av norske statsborgere med Sri Lankeisk bakgrunn. Og i tillegg betaler bruden selv flybilletten.
I utgangspunktet er ideen om medgift godt tenkt. Det nye paret trenger økonomisk støtte for å etablere seg, og de trenger et sted å bo, og økonomisk støtte i form av medgift kan være til hjelp. Men problemet oppstår imidlertid i at det kun den ene parten betaler, og ulikhet i hvem som betaler hvem. Det er brudens familie som må betale medgift, noe som innebærer at familiens overhode som er far og brødre må samle penger i mange år for å gifte bort døtrene sine. Problemet blir enda større hvis det er flere datere i familien.
Brudgommens familie mottar medgiften, og hvor mye andel av medgiften som virkelig går til det nye paret blir holdt hemmelig. At hans familie tar en stor del av kaka er det ingen tvil om.
Så er det en viktig faktor som må påpekes. Det er ikke lenge siden jeg hørte rykter om en utdannet mann i Norge som hadde tatt i mot en stor sum i medgift. Ryktene spredde seg, og noen så på ham med avskyelighet. Men så en stund senere kommer en annen side ved saken. Denne mannen brukte nemlig hele medgiften til å gifte bor sine søstere!
Det må erkjennes at medgift problematikken ikke er så stort i Sri Lanka som i India. Der er det fare for at kona blir brent levende om ikke medgiften blir betalt i tide. Så ille er det ikke på Sri Lanka, men at traktkassering og mishandling forekommer er det ingen tvil om.
Selv om medgiften erforbudt ved lov, så eksisterer den fortsatt i all hemmelighet både på Sri Lanka og India. Men forbudet ga signaler til befolkningen og endret holdningen. Nå er tamilene nemlig redde for å bli stemplet. Stemplet for å ta i mot medgift, stemplet for å utnytte fattige familier, stemplet og fordømt for å gjøre noe så umoralsk.
Så må det sies at ikke alle krever medgift, det begynner å bli en trend å gifte seg uten å ta i mot medgift. Det at bruden ikke krever, er det nødvenidgvis ikke samme som at de ikke tar i mot. Noen tar imot og setter det i fond for sine barns framtid, andre starter forretning. Disse menneskene blir populære, de får en bra status og ære i det tamilske miljøet.
Men det faktum at de sosiale ringvirkningene som følge av medgiftspraksisen er omfattende og at den påvirket først og fremst kvinnens sosiale status og hennes rolle i ekteskapet i negativ retning er noe å ta til etterretning, og få bukket ned et slikt praksis.
(Bilde: Meena, filmstjerne fra Sør India)
