Schei forteller at han ser tydelige merker etter tortur på kroppen til sin pasient. Pasientens kone har flere ganger truet med å ta livet av seg, siste gang da familien nok en gang fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse. De har bodd fem år i flyktningmottak i Norge. Sønnen deres plages av mareritt og går på antidepressive midler. Alle tre har krigstraumer og trenger en trygg tilværelse.
Schei kaller dette en fortelling om kjølig ubarmhjertighet som utøves i god hensikt: – Jeg tror ikke at statsansatte enkeltpersoner har ønsket å krenke, fornedre og mishandle min pasient. Hensikten er utvilsomt å håndheve loven; men effekten er at mennesker som allerede har mistet det meste, får sine livsmuligheter ødelagt av den norske stat, sier han.
Schei, som også er førsteamanuensis ved seksjon for allmennmedisin på Universitetet i Bergen, føler seg både rasende og hjelpeløs fordi han ikke kan gi sin pasient annet enn sykmelding og medikamenter.
– I sannhetens og rettferdighetens navn ser jeg behandlingen av min pasient som en skamplett. Min pasients elendige skjebne viser at behandlingen av mennesker er blitt industriell, uten varme og innlevelse, og uten solidaritet, sier Schei til Dagensmedisin.
På legenes elektroniske debattforum Eyr spør Schei om noen vil være med på å lage «mer bråk» om denne saken. Reaksjonene har ikke uteblitt.
Edvin Schei ønsker å samle legers erfaringer med helseproblemer hos pasienter som er asylsøkere år etter år. Han håper at flere vil si fra når de opplever lignende situasjoner som den han beskriver.
– Altfor mange flyktninger i Norge får helseskader fordi de lever lange år i uvisshet, uten tilhørighet, uten trygghet, uten fremtid. Jeg utfordrer også Legeforeningens menneskerettighetsutvalg til å engasjere seg mer i å synliggjøre dette, sier Schei.
Solid støtte
Leder Birgit Lie i Psykososialt Team Sør er blant dem som hilser utspillet fra Edvin Schei velkommen.
Dr.med. Birgit Lie, som har tatt sin doktorgrad på de helsemessige konsekvensene av brudd på menneskerettigheter, ser behovet for å tilrettelegge helsetjenester for flyktninger. Hun har 15 års erfaring som lege for flyktninger.
– Det er smertefullt og frustrerende å oppleve at våre vurderinger som leger ikke blir tatt hensyn til, når vi opplever at en pasient som av helsemessige årsaker bør få bli i landet, likevel ikke får oppholdstillatelse. Flyktningjuridiske vurderinger ligger imidlertid utenfor vårt ansvarsområde, sier Lie til Dagens Medisin.
– Dette er et møysommelig arbeid, sier Birgit Lie, som viser til noen skritt som er tatt for å bedre helsetilbudet til flyktninger og asylsøkere:
l Skriving av attester, som er nødvendig i asylsaker, har Sosial- og helsedirektoratet (ShDir) laget retningslinjer for i år. Dette er gjort i samarbeid med Psykologforeningen, Legeforeningen og UDI.
l En veileder fra ShDir om helsetilbud til flyktninger og asylsøkere er utgitt i høst med råd om hvordan helsepersonell skal opptre.
l Psykososialt senter for flyktninger med fire regionale team bygger opp kompetanse på området.
Dessuten skal helsetilbud for flyktninger og asylsøkere bli et tilsynstema for fylkeslegene og Helsetilsynet i første halvår av 2004.
Fakta / Fra den nye veilederen:
– «Tilværelsen som asylsøker/flyktning kan i seg selv utgjøre en helserisiko».
– «Både den enkelte, og det norske samfunnet, har en felles interesse av at behov for helsehjelp blir klarlagt så tidlig som mulig og søkt dekket slik at sykdom og helseskade ikke blir til hinder for integrering i det norske samfunnet».
– «Lang ventetid i mottak preget av usikkerhet om fremtiden kan ha negative helsekonsekvenser».
(Veileder fra Sosial- og helsedirektoratet (ShDir),revidert i sept. 2003)
