Forskerne bak undersøkelsen registrerer en markant økning i nordmenns oppfatning av at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge. I 2002 svarte 63 prosent av de spurte bekreftende på dette spørsmålet. I 2003 svarte 70 prosent positivt, noe som oppfattes til å være en reell endring blant befolkningen.
39 prosent av de spurte at de mener innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene her i landet.
Holdning til innvandring
På et spørsmål om flyktningers adgang til landet, mener et knapt flertall, 56 prosent, at det bør bli vanskeligere å få opphold enn i dag. Det er på dette spørsmålet holdningene slår mest negativt ut i forhold til innvandrere. Bare 5 prosent mener det bør innføres lettelser, mens 37 prosent mener det bør være som i dag.
Det er ikke vesentlige endringer i holdningene på dette punktet i forhold til året før. I fjor syntes det imidlertid å ha vært en markant endring i holdningene i forhold til tidligere målinger. Andelen som ønsket en skjerpet holdning til mottak av flyktninger hadde da økt med hele 20 prosentpoeng fra 2000. Vi må imidlertid ta et forbehold om ulikheter i spørsmålsformuleringen i tidligere undersøkelser.
Assimilere eller integrere?
Et nytt spørsmål i årets undersøkelse viste at 54 prosent var helt eller nokså enige i at “Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig”. Fire av ti var nokså eller helt uenige i dette. 8 prosent svarte “både og” eller “vet ikke”. De som inntar holdningen at innvandrere bør bestrebe seg på å bli like nordmenn, er generelt kritiske til innvandrere også i andre spørsmål. I en svensk undersøkelse mente enda flere at innvandrere burde tilpasse seg på denne måten.
Ni av ti positive til å ha innvandrer som nabo
Ni av ti ville ikke hatt noe imot det dersom de fikk en innvandrer som ny nabo. Ni av ti ville heller ikke hatt noe imot å ha en innvandrere som hjemmehjelp hos seg selv eller noen i den nærmeste familie. 58 prosent ville ikke hatt noe imot det dersom deres sønn eller datter skulle ønske å gifte seg med en innvandrer. Her er det en tydelig endring i holdningene i innvandrervennlig retning fra 53 prosent året før.
To tredjedeler av den voksne befolkningen har kontakt med innvandrere. Arbeidsplassen er den vanligste arenaen for kontakt. Fire av ti har en eller annen kontakt med innvandrere på arbeidsplassen. To av ti hadde kontakt med innvandrere i nabolaget, og knapt tre av ti har kontakt gjennom venner/kjente. En av ti har kontakt med innvandrere i nær familie.
Nytt i 2003 er spørsmål om hvor hyppig kontakten er og hvordan kontakten oppleves. Et knapt flertall av befolkningen har daglig eller ukentlig kontakt med innvandrere. Av alle som har kontakt med innvandrere har syv av ti opplevd kontakten som hovedsakelig positiv. Tre av ti har opplevd kontakten som både positiv og negativ, og bare 1 prosent har hatt hovedsakelig negativ opplevelse med kontakten med innvandrere.
Variasjon basert på alder, utdanning og bosted
Det er store variasjoner i folks holdninger til innvandring. Unge mennesker, gjerne kombinert med høyere utdanning, er mer positive. Eldre mennesker over 67 år er gjennomgående mer skeptiske enn andre grupper som er spurt.
