Sveinung Hobberstad fra Varhaug fikk kontakt med en ukjent kvinne via internett. Ikke lenge etter var han konge i Ghana. Hvis noen hadde sagt til Sveinung Hobberstad fra Varhaug at han skulle bli konge, ville 41-åringen ristet på hodet og sagt at maken til tøys hadde han aldri hørt.
Men det var før han traff Sylvia, sin store kjærlighet. Ei 26 år gammel dronning. To uker senere var de gift, og områdelederen i Det Norske Misjonsselskapet var blitt konge i en av Ghanas ti regioner.
– Jeg er ikke den øverste kongen. Jeg er nummer to, det som innbyggerne kaller for sub-chief. Min tittel kan oversettes til forbedringskonge, sier Sveinung Hobberstad.
Hans kone er den øverste regenten i regionen, for hun er nemlig dronningen. Med tittelen hennes følger noen hundre tusen mål jord, samt mye respekt, heder og ære.
Hans to døtre, Sissel (16) og Silje (14), ble ved giftermålet utnevnt til prinsesser.
I mange år har Sveinung vært en pasjonert ornitolog, og tilbrakt hundrevis av timer på jakt etter sjeldne fugler. En av fuglefamiliene heter Sylvia på latinsk. Hva passer da bedre enn at fuglekikkeren fikk en kone som også heter Sylvia?
– Jeg spøker med at jeg har ringmerket henne også, humrer han.
Fikk svar på mail
Bak den sindige skildringen av denne spesielle kjærlighetshistorien er også mange tilfeldigheter, som så ofte når Amors piler rammer. Sveinung ante ikke at da han skulle opprette en sperre for uønskede mailer at han skulle få kontakt med ei ekte dronning. Først da han fikk beskjed om å fylle ut hvilke personlige egenskaper han ønsket en fremtidig partner skulle ha, skjønte han at dette var en internettside som formidlet kontakt over landegrensene. Han fylte likevel ut, trykket på send og tenkte ikke mer på saken.
Neste dag fikk han mail fra Sylvia i Ghana. Kontakt ble opprettet, og de lærte fort hverandre bedre å kjenne. Først gjennom skriftlige meldinger, seinere på telefon. Ti måneder etterpå reiste han ned for å møte henne. To uker etter var han og Sylvia gift.
Tidlig i fjor høst tok han døtrene med seg til Ghana for å møte sin nye kone. De ble der i nærmere fire måneder.
Visste ingenting
– Visste du ikke at hun var dronning før du kom ned?
– Nei, jeg ble veldig overrasket da jeg møtte kongen, og tenkte det må være grenser for hvor offisielt mitt besøk var. Ganske snart ble jeg klar over hvorfor kongen ønsket å ta imot meg. Han var søskenbarnet til Sylvia, og regnet seg som min fremtidige svoger. I Ghana ser alle slektninger på seg som søsken.
– Sylvia hadde visstnok spurt meg om jeg visste at hun var dronning. Da svarte jeg bare at hun selvsagt var min prinsesse, forteller kong Sveinung.
Sylvia arvet dronningtittelen etter sin bestemor. Lenge så det ut at hun måtte gi fra seg tittelen hvis hun giftet seg og flyttet til Norge. Men så ble reglene endret: Nå kan hun bo i Norge og fortsatt være dronning.
Hun er ennå ikke kommet til Varhaug. Ekteparet søkte om turistvisum, men fikk avslag. Nå ligger søknaden om familiegjenforening i Utlendingsdirektoratet.
– Men ikke mange reiser til Ghana for å bli bedre kjent med en kvinne de aldri har truffet?
– Tja, han leter etter de rette ordene, – du kan kanskje si at dette ekteskapet har litt eventyr over seg. Men jeg var ikke så mye i tvil om at vi skulle gifte oss da jeg reiste ned. Det eneste jeg var litt usikker på, var å stifte familie igjen. Sylvia er så ung at jeg er forberedt på å bli far igjen.
– Men hvorfor valgte hun deg, en jærbu fra kalde Norge?
– Nei, si det. Jeg tror hun var opptatt av å finne en mann som ikke ville gifte seg med henne fordi hun var dronning. Derfor måtte hun lete utenfor landets grenser. Jeg har spurt henne hva det var med mitt budskap som fascinerte henne, og har fått til at svar at hun forsto at jeg var en helt spesiell mann som hun ville bli mer kjent med.
– Og det første møtet gikk bra?
– Det var som vi hadde kjent hverandre alltid. Etter noen dager var jeg forelsket.
– Så dette er den store kjærligheten?
– Ja!
Vitser med tittelen
28. juni i fjor giftet de seg. Ikke bare Sveinung ble tatt imot med åpne armer av hennes store familie. Også døtrene ble øyeblikkelig innlemmet i familien. De ble kledd opp som prinsesser, og foreviget av regionens offisielle hoffotograf.
Sveinung forteller at gjestfriheten i Ghana er fantastisk.
– Du må vel være den eneste kongen på Jæren?
– Ja, det er ikke så mange av oss. De fleste her vitser helst med tittelen. Men det må vel en konge tåle, ler han.
Nå sitter han hjemme på Varhaug og venter på at dronningen snart skal lande.
(Opprinnelig publisert i Aftenbladet, re-publisert med forfatterens tillatelse)
