- Paradoksenes debatt - 08.03.2004
Mor Teresa fikk fredsprisen uten at hennes klesdrakt ble gjenstand for en offentlig debatt om kvinneundertrykking eller katolisismen, mens hele verdens samtaleemne var om Shirin Ebadi ville dekke sitt hode da hun skulle komme til Oslo. Jenter som risikerer represalier fra familien for å ta uaksepterte ekteskapsvalg blir berømmet som helter, mens ungdom som risikerer majoritetens represalier ved å velge å gå mot strømmen med tildekt hode, vil likevel bli sett på som undertrykte. I debatten om tvangsekteskap hørte vi gjentatte ganger at de unge må få velge selv. Nå vil FrP forby muslimske jenter å bruke hodeplagg fordi de mener det begrenser deres personlige frihet. Dermed vil de forby deres frihet til selv å velge. «Mullah Sandberg» og «Mullah Hagen» konkluderer med at hodetildekking ikke er en religiøs plikt, i følge FrPs offisielle tolkning av Koranen (Dagsrevyen og RedaksjonEN 05.02). Muslimene på sin side blir fortsatt belært om at vi må skille politikk og religion.
Debattene om islam og muslimene i Norge er aldri lette å bli klok på. For det er egentlig islam og muslimene mediedebattene handler om. Man bruker riktignok begrepene «innvandrer», «innvandrere fra ikke-vestlige land» og mote- og trumfbegrepet «integrering» for å være en smule politisk korrekte. Debattene vi har hatt om tvangsekteskap og omskjæring av kvinner har hele tiden vært fokusert på islam og muslimer. Dette tiltross for at problemene har opphav i ukultur, og at de berører tilhengere av alle religionene i de geografiske områdene de forekommer. Muslimene prøvde med variert hell å forsvare seg med å forklare at de nevnte problemer ikke er en del av islam. Da Fadime ble drept, var det igjen islam og muslimene som ble svar skyldig. Dette til tross for at verken familien til Fadime eller hun selv var muslimer (Ung Muslim 1/03).
NÅ ER DET
muslimske jenters og kvinners klesstil som er grunn til at muslimene igjen skal få på pukkelen. Dette til tross for at det ikke rapporteres som noe problem fra skolene at jenter bærer et hodeplagg i skoletiden (Utdanningsforbundet via Nettavisen og Kristin Clemet i RedaksjonEN, begge 05.02). Pussig nok er også rollene i mediedebatten plutselig snudd på hodet. Muslimene forsvarer noe som har vært et teologisk fundert påbud siden profeten Muhammeds (måtte fred og velsignelse være med han) tid, mens andre med full styrke forsøker å overbevise offentligheten om at kvinnens tildekking ikke har noe med islam å gjøre. Dette er underlig. Muslimer har ment at en av årsakene til den aggressive integreringsdebatten er på grunn av at de fortsatt velger å forbli muslimer, selv etter over 30 år i Norge. Det er sannelig på tide å ta dette spørsmålet på alvor. For det er ikke sunt, verken for majoritet eller minoritet, at det er et vedvarende negativt fokus på en bestemt gruppe over så lang tid. Det påvirker synet vi alle får av «den andre».
I motsetning til «mullahene» i FrP, slår alle lovskolene i islam enstemmig fast at det er et religiøst påbud (fard) for muslimske jenter som har nådd puberteten å dekke seg (inkludert hodet, men ikke ansiktet) i nærvær av menn (bortsett fra noen unntak, bl.a. de i nær slekt). Dette er et påbud på lik linje med påbudene om å avstå fra et hvert form for rusmiddel, lykkepiller og svinekjøtt. For en muslim er det en form for gudstilbedelse (ibadah) å etterfølge det som religionen påbyr og anbefaler å avstå fra det som er forbudt. Det å motsette seg slike påbud eller forbud, medfører synd og er noe en hver muslim vil måtte stå til ansvar for på dommens dag. Det er selvfølgelig rom for tilgivelse i islam også, men det i seg selv er ingen grunn til å ta lett på forbudene eller påbudene. I følge Koranen har vi ikke blitt skapt for annen årsak enn gudstilbedelse (51.56). For mange muslimske kvinner er derfor tildekking av egen kropp noe de ønsker å gjøre som en del av deres personlige relasjon til sin Skaper.
Idenne debatten fører integrerings begrepet til en underlig konstellasjon. Det å være muslim i seg selv impliserer ikke at man har ikke-vestlig opphav. Det finnes mange hundre etnisk norske kvinner, menn, gutter og jenter som har valgt å bli muslimer. Noen blir muslim i navnet for å kunne gifte seg med en muslim, mens andre blir muslimer på grunn av troen. Flere av de sistnevne jentene og kvinnene velger å dekke sitt hode av religiøs overbevisning, og med det blir de paradoksalt nok redusert til å bli sett på som innvandrere, gjerne fra et ikke-vestlig land. Som en følge av det blir de også møtt med integreringskravet, til tross for at deres familier kan ha bodd her i mange generasjoner.
Når hvite etnisk norske muslimer pålegges å måtte «tilpasse seg» som følge av religionsskiftet, vil jeg si at det er en alvorlig svekkelse av religionsfriheten, en av de grunnleggende demokratiske verdiene i vårt siviliserte samfunn (og slike verdier får vi ikke-vestlige stadig høre at vi både må følge og respektere). Dette er ikke mennesker som har kommet eller flyktet til Norge med sine skikker eller sin tro. Slike konstellasjoner blir problematiske og signaleffekten er heller ikke videre oppløftende. For når muslimske Ola og Kari får problemer med å bli sett på som norske, hva er da utsiktene for Ali og Fatima?
I Norge er det fortsatt mange som går rundt og tror at muslimske kvinner umulig kan ha valgt å dekke seg selv av egen fri vilje, eller at kvinnene er hjernevasket til å tro at de må gjøre det. Samtidig er det en etablert sannhet at den muslimske kvinnes klesdrakt er direkte undertrykkende. Selvklart kan alle ha en mening om saken, men slike «sannheter» påvirker det gjengse synet majoriteten har og får av de kvinner som dekker seg. Flere aktører, som Human Right Service og FrP, forsøker nå å etablere nye sannheter, slik som at det bare er de ytterliggående muslimene som dekker sitt hode, at det er en politisk uniform og at de hevder at Koranen ikke påbyr tildekking av hodet. Slike påstander, og mange andre, vil vi nok få høre gjentatte ganger i tiden fremover uten at sannhetsverdien øker av den grunn. Slike «sannheter» er forøvrig med på å øke barrierene mellom folk av forskjellig tro og bakgrunn.
Norge er ikke et flertallstyranni hvor majoritet, etter eget forgodtbefinnede, bare kan kaste forbud og påbud i hodet på minoritetene. Vi lever i et demokrati hvor minoritetene også har rettigheter, blant annet rett til å bevare sin særegenhet. Samtidig sikrer religionsfriheten rett til å praktisere ens religion. Det er derfor gledelig å se at mange likevel ikke lar seg styre av de populistiske kreftene, og nekter å gå på akkord med våre selvsagte rettigheter. Med sitt lovforslag som vil gi arbeidstakere rett til å bære religiøst betingede hodeplagg, er Erna Solberg en av dem. Dette vil være et meget godt tiltak i riktig retning. Flere møteplasser vil skapes, og det vil bli lettere å få førstehåndskjennskap til «den andre». Muligheten for aha-opplevelser hvor man finner ut at den andre kanskje ikke var så farlig (og undertrykt) likevel vil også øke.
