Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har i år fått i oppdrag av Læringssenteret å analysere karakterdataene for å se hvilken innvirkning noen bakgrunnsfaktorer som elevenes kjønn, foreldrenes utdanningsnivå, elevenes landbakgrunn og bosted har å si for deres karakterer.
Tidligere studier
Eksamensstatistikken fra Læringssenteret fra grunnskolen i 2002 viste også at innvandrerungdommen gjorde det dårligere enn de norske ungdommene. En del av disse forskjellene har blitt forklart med at innvandrerungdommen i større grad enn de norske ungdommene, kommer fra lavere sosial lag. I det følgende skal vi se på elevenes standpunktkarakterer i de tre basisfagene i 2003 etter innvandrerbakgrunn. Seinere skal vi se om forskjellene i eksamensresultater kan spores tilbake til at innvandrere har en annen sosial bakgrunn enn elever med norsk bakgrunn.
Nytt studie
Mens 64 prosent av elvene med norsk bakgrunn fikk karakteren 4 eller bedre i norsk, gjaldt dette 56 prosent av 2. generasjons innvandrere og 42 prosent av 1. generasjons ikke-vestlige innvandrere. Også når vi ser på standpunktkarakterene i engelsk og matematikk, finner vi mye av det samme mønsteret som karakterene i norsk skriftlig. Dataene for 2003 viser altså at 1. generasjons ikke-vestlige innvandrere gjorde det dårligst i de tre basisfagene, mens prestasjonene for 2. generasjons innvandrere var noe bedre, men fremdeles svakere enn for elever med norsk bakgrunn. 1. En del av forskjellene i skoleprestasjoner mellom innvandrere og elever med norsk bakgrunn blitt forklart med at elever med innvandrerbakgrunn i større grad enn elever med norsk bakgrunn kommer fra lavere sosiale lag der prestasjonsnivået generelt er lavere. Likeledes ser vi at elevenes karakterer blir bedre jo høyere utdanning foreldrene har både blant elever med norsk bakgrunn og innvandrerbakgrunn. Ser vi på gutter og jenter under ett, synes et generelt trekk å være at foreldres utdanningsnivå har betydning både for elever med norsk bakgrunn og innvandrerbakgrunn.
Sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og elevenes innvandringsbakgrunn på den ene siden og standpunktkarakterer på den andre siden, synes å være noenlunde den samme for begge kjønn.
Unntak
Både i norsk og i matematikk synes det å være en tendens til at foreldres utdanningsnivå har mindre betydning for de ikke-vestlige innvandrernes gjennomsnittskarakterer enn for elever med norsk bakgrunn. Dette gjenspeiles ved at det er mindre forskjeller i karakterer mellom elever med foreldre på laveste og høyeste utdanningsnivå blant elever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn enn blant de med norsk bakgrunn. Spesielt iøynefallende er dette i matematikk der forskjellen i gjennomsnittskarakterer mellom elever med foreldre på laveste og høyeste nivå var 1,0 blant ikke-vestlige innvandrere og 1,6 blant elever med norsk bakgrunn. Når en skal tolke disse resultatene, er det viktig å være klar over at elevene med norsk bakgrunn har forfedre som kommer fra et samfunn som gjennom generasjoner har lagt vekt på utdanning og som bevisst har lagt forholdene til rette for sosial mobilitet. Mange ikke-vestlige innvandrere kommer fra samfunn der utdanning har vært et svært rasjonert gode som ofte er blitt forbeholdt en liten maktelite. Dermed vil man blant ikke-vestlige innvandrerforeldre sannsynligvis finne flere ressursrike mennesker på de laveste utdanningsnivåene enn blant de norske foreldrene som har hatt helt andre muligheter til å utdanne seg. Dette kan bidra til å forklare hvorfor ikke-vestlige innvandrerbarn med foreldre på de laveste utdanningsnivåene i større grad holder tritt med elevene med norsk bakgrunn som har foreldre på tilsvarende utdanningsnivå.
