Lav valgdeltakelse blant innvandrerne

Dette viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Tallene baserer seg på en manntalsundersøkelse gjennomført i forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003. Populasjonen, stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, utgjør om lag 109 000 personer. Av disse er det trukket et utvalg på nær 6 800 personer. Populasjonen stemmeberettige utenlandske statsborgere utgjør 118 700. Av disse ble det trukket et utvalg på 6 800 personer. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet.

Valgdeltakelsen blant norske statsborgere med vestlig innvandrerbakgrunn var på 64 prosent, for de med ikke-vestlig bakgrunn 36 prosent. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999 var valgdeltakelsen på henholdsvis 66 og 43 prosent.

Noe av den samlede tilbakegangen ved valgdeltakelsen hos norske statsborgere med innvandrerbakgrunn kan knyttes til hvilken sammensetning denne gruppen har. Denne gruppen har skiftet karakter i løpet av de siste valgene. Ved valgundersøkelsen i 1997 hadde om lag 1/3 av de stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn bakgrunn fra vestlige land, ved 2001-undersøkelsen var den tilsvarende andelen sunket til drøyt 1/5. I denne undersøkelsen er den samlede andelen 18 prosent. For alle aldersgrupper ligger valgdeltakelsen markert høyere blant innvandrere med vestlig bakgrunn.

Aldersfordelingen er svært ulik i de to gruppene vestlig og ikke-vestlig. Blant de med ikke-vestlig bakgrunn er aldersfordelingen relativt jevn, med en overvekt av yngre stemmeberettigede. I gruppen med vestlig bakgrunn er det en klar overvekt av eldre stemmeberettigede. Valgdeltakelsen er mye lavere blant ungdom enn i befolkningen for øvrig. Sammenlignet med forrige lokalvalg har det vært nedgang i valgdeltakelsen blant innvandrere med 9 prosentpoeng. Det er blant unge innvandrere at nedgangen har vært størst. I aldersgruppene under 30 år deltok bare 25 prosent ved valget. Den lave deltakelsen blant ungdom er med på å forklare den lave valgdeltakelsen i hele innvandrerbefolkningen.

Som ved tidligere valgundersøkelser viser det seg at valgdeltakelsen øker med botid. I alle grupper norske statsborgere med innvandrerbakgrunn øker valgdeltakelsen i takt med botid, og de med lengst botid (30 år og over) har 28 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn de med kortest botid (0-9 år).

For utenlandske statsborgere og botid er det tilsvarende mønster som åpenbarer seg, med unntak for afrikanske statsborgere. Utenlandske statsborgere med lengst botid (30 år eller mer) har 29 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn de med kortest botid (0-9 år). Men for alle grupper av botid, så ligger valgdeltakelsen betydelig lavere enn hos nordmenn med innvandrerbakgrunn. Slutt på kjønnsforskjeller i valgdeltakelsen

Hos norske statsborgere med innvandrerbakgrunn er det ingen forskjell på valgdeltakelse når det gjelder kjønn. Dette er en endring, ved de siste valgene har kvinner med innvandrerbakgrunn hatt omtrent 5 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn menn. Dette har trolig sammenheng med at det er i ferd med å bli mindre skiller i botid mellom kjønnene. Hovedskillet her, som tidligere, er skillet mellom vestlig og ikke-vestlig landbakgrunn.

Det er en mindre forskjell i valgdeltakelse og kjønn for utenlandske statsborgere. Dette er også et nytt trekk ved valget. Tidligere har det vært slik at kvinner deltar betydelig mer enn menn ved lokalvalg. Skillet vestlig/ikke-vestlig er sentralt på kjønnsdimensjonen også hos utenlandske statsborgere.