- SUSS for minoritetsungdom? - 27.03.2002
Selv om legene på SUSS (Senteret for Ungdom Samliv og Seksualitet) ikke alltid kan høre om en innringer har innvandrerbakgrunn eller ikke, vet man at svært få av brukere av SUSS telefonen er etniske minoritetsungdommer.
Utrop møter Omid Ashtari som er lege og har telefonvakter på SUSS. Han forteller at de få innvandrerungdommene som ringer SUSS ofte er unge jenter på 17-18 år som sliter mellom to kulturer: En hjemme, og en de ellers i samfunnet. Jentene vil ut på byen som en hvilken som helst annen norsk ungdom, og dette krasjer totalt med foreldrenes syn.
– Selvfølgelig er ungdommene uenige med foreldrene på andre punkter også som eksempel seksualitet. Men de stiller også vanlige spørsmål slik som alle andre. Det er feil å tro at alle som ringer har det fælt fordi de skal tvangsgiftes eller omskjæres. Media har fokusert mye på dette, men innvandrerungdom har også mer alminnelige spørsmål knyttet til seksualitet.
Hva gjør dere for at minoritetsungdom i større grad skal bruke SUSS telefonen?
– I første omgang arbeider vi med å øke kompetansen hos ansatte ved SUSS senteret. De som jobber her må få mer kunnskap om forskjellige kulturer og religioner. Og da snakker vi fortrinnsvis om Pakistan, fordi Norge har en flertall av ungdommer fra denne gruppen enn andre. Men også andre land som for eksempel Vietnam, India og Irak er viktige.
Ashatri forteller at SUSS arrangerer seminarer og diskusjoner, og på denne måten prøver å bevisstgjøre fordommene om seksualitet blant disse miljøene. Vi prøver også å rekruttere flere leger med minoritetsbakgrunn til senteret.
Han mener at en av grunnene til at så få minoritetsungdommer bruker telefonen kan være at de tror at norske leger som tar telefonen på SUSS rett og slett ikke kan forstå noen av problemene som de sliter med.
Det jobbes for å opplyse foreldrene om at SUSS ikke er noe sex-telefon. SUSS yter tjeneste basert på medisinsk, faglig kompetanse. Det er feil å tro at ungdom kommer til å ha mer sex dersom de får vite mer om seksualitet. Tvert om får slik kunnskap ungdommene til å ta forhåndsregler, tenke seg om, og beskytte seg, slår Ashatri fast.
