Førsteamanuensis Elisabeth Eide og rådgiver Anne Hege Simonsen er begge engasjert i forskningsprosjektet «Norge fra halvkoloni til humanitær stormakt: Hundre år med «de andre» i norsk presse» ved Høyskolen i Oslo. Eide og Simonsen har som journalister og forskere oppholdt seg i Afrika og Asia i lange perioder.
I 1936 var det tilsynelatende uproblematisk å omtale svarte mennesker som “aper” i norske aviser. Befolkningene i Afrika, Asia og Latin-Amerika var “innfødte”. Også i dag er det først og fremst mediene som tilbyr oss forestillinger om hvem de ukjente andre er, og hvor grensen går – de være seg reelle eller imaginære. Mediene er våre små lommelykter inn i det fremmede, uansett om de ukjente befinner seg midt i blant oss eller langt borte. I mediene møter tradisjonelle forestillinger også kritikk og opposisjon, men bare unntaksvis ser vi at grensene mellom “oss” og “dem” brytes ned til fordel for et mer inkluderende “vi”.
Eide og Simonsen er begge engasjert i forskningsprosjektet «Norge fra halvkoloni til humanitær stormakt: Hundre år med «de andre» i norsk presse».
Boka «Å se verden fra et annet sted. Medier, norskhet og fremmedhet» er å betrakte som «avkastning» fra dette store prosjektet som, ifølge Elisabeth Eide, helt sikkert vil føre til flere bøker i framtiden.
Mediene er blant samfunnets viktigste grensevakter for våre forestillinger om hvem “vi” er, og denne boka er et forsøk på å utforske deler av denne grensen. Disse essayene belyser både historiske og dagsaktuelle eksempler på mediefortellinger om “de andre”, først og fremst slik de har nedfelt seg i offentlige debatter og dagspressen.
— Sjelden brytes grensene mellom «dem» og «oss» i avisartikler og reportasjer. Bare unntaksvis oppleves et inkluderende «vi», mener de to forskerne.
Forfatterne ønsker å vise at det er en flytende og foranderlig grense vi her har med å gjøre. Den bygges og ombygges av politiske hensyn og ulike kunnskapstradisjoner, og under ligger holdninger som ikke alltid er synlige for det blotte øye. Det har stått slag ved denne grensen, ikke minst om antisemittisme og rasisme. Og kamp er det fortsatt, noe for eksempel dagens debatt om muslimske jenters rett til å bruke skaut viser.
– Mediene kan ses som samfunnets viktigste grensevakter for våre forestillinger om hvem «vi» er og hvem «de andre» er. Nettopp derfor er det så viktig at også media blir gjenstand for kritisk undersøkelse. Typisk er det ofte at verden der ute «dekkes» gjennom notiser. Dette var spesielt tydelig i første halvdel av forrige århundre, og kunne forklares ut fra mangel på ressurser, men også som et utslag av lav prioritering, sier Eide til Dagsavisen.
Anne Hege Simonsen understreker at boka må ses som en plattform eller et utgangspunkt for en dialog.
— Under det bildet som kommer fram i media ligger holdninger og dypstrukturer som ofte kan være vanskelige å få øye på, eller å forstå. Med denne boka håper vi å gjøre disse strukturene synligere. Vi retter søkelyset mot den skarpe polariseringen og konfliktorienteringen i media, og stiller spørsmål ved om den bidrar til å utdype skillene mellom «oss» og «de andre».
Bidrar mediene, med sin vekt på polarisering og konflikt, til å forsterke skillene mellom et ‘vi’ og et ‘dem’ slik at bare ytterpunktene synes? Å se verden fra et annet sted utfordrer de kulturelle lukkemusklene i det norske samfunnet.
Innhold i boka:
Innledning:
Inn i det tredje rom
Ensidighet og gjensidighet
Vår nære historie:
Pete Sanstøl og “Negern fra Junaiten”
En boksekamp i 1935
India sett med norske øyne
Helgefortellinger om et kontinent
Tause mennesker i Calcutta
Sitater som tegn på menneskeverd
Turist i en annen virkelighet
Wallraff-tradisjonen gjennom 100 år
Nåtidsperspektiver:
Alle som daglig blir borte
Medier og marginalisering
Syden i Sør-Afrika
Journalist-turistens balansekunst
Et bur av tøy?
Sløret og blikket
Fadime. Ett drap – to historier
Tabloide nyhetsjegere på rett spor?
Profesjonell distanse og empati
Reportere og etniske minoriteter
Å se verden fra et annet sted
I Joseph Conrads fotspor
