Kilde: Barn og unge. Aktuell statistikk/Statistisk sentralbyrå
Barn er i denne publikasjonen definert som personer under 18 år, dvs. under myndighetsalder. Dette er i tråd med norsk lov og FNs konvensjon om barnets rettigheter. I enkelte tilfeller vil tabellene dekke større eller kortere aldersspenn, avhengig av hva som er hensiktsmessig og/eller finnes om temaene.
Statistikk om barn i innvandrerbefolkningen gir oss et bilde av hvordan unge mennesker med egen eller foreldres bakgrunn fra andre land har det. Den sier oss også noe om hvordan denne gruppen skiller seg fra andre barn og fra resten av befolkningen. Den kan gi en pekepinn på deres situasjon i det norske samfunn, og i hvilken retning utviklingen går.
Manglende kunnskap kan lett gi overfokusering på enkeltstående hendinger, og dermed skape grobunn for «synsing» og løse antakelser i den offentlige debatt om innvandrere og innvandring. Økt kunnskap om barn i innvandrerbefolkningen og deres bakgrunn og levekår gir et bedre beslutningsgrunnlag for viktige avgjørelser som berører deres situasjon i Norge, og kan også være grunnlag for en større forståelse mellom innvandrerne og andre nordmenn.
- Innvandrerbarna utgjorde 5,8 prosent av folkemengden i samme alder.70 prosent av alle innvandrerbarn hadde sin bakgrunn fra Asia, Afrika, Tyrkia, Sør- eller Mellom-Amerika. Øst-Europa som landbakgrunn gjaldt for9 700 barn. Om lag halvparten av dette igjen var talletfor nordisk landbakgrunn.
- Av enkeltland kommer flest fra Sverige blant de nordiske,fra Jugoslavia og Bosnia-Hercegovina blant deøsteuropeiske, og fra Pakistan og Vietnam blant deasiatiske.
- I forhold til folketallet 0-17 år bodde det i tillegg til i Oslo også mange barn med innvandrerbakgrunn i Drammen kommune, i Vardø (15 prosent) og i Fjaler (13 prosent). Hele 20 600 av 23 900 første- og andregenerasjonsinnvandrere 0-17 år i Oslo hadde bakgrunn fra land i tredje verden.
- De fleste førstegenerasjonsinnvandrerbarna har kort botid. Bare 14 prosent hadde botid på 10 år eller lenger. Mens 20 prosent av 18-24-åringene i innvandrerbefolkningen var gift, gjaldt det samme bare 4 prosent av alle 18-24-åringer. En del personer i 20-årene vil likevel være i samliv, som samboere.
Ikke-vestlig bakgrunn dominerer
I rangert rekkefølge fra flest til færrest har innvandrerbarna landbakgrunn fra følgende verdensregioner:
- Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Tyrkia
- Øst-Europa
- Norden
- Vest-Europa (unntatt Tyrkia)
- Nord-Amerika, Oseania.
Innvandrerne bor oftere i Oslo enn andre steder i landet, og fire av ti innvandrerbarn hadde Oslo som bosted. Akershus sin andel, på andreplass, var én av ti, med Rogaland, Hordaland og Buskerud deretter. Blant alle barn var 9 prosent bosatt i hovedstaden, altså en forskjell på 30 prosentpoeng.
Tross i at det bor flere personer i Hordaland enn i Rogaland, hadde Rogaland flere innvandrerbarn blant innbyggerne. Trolig henger dette sammen med petroleumsvirksomheten i fylket, en virksomhet som har trukket til seg mye utenlandsk ekspertise, med tilhørende familier.
De langt fleste av disse barna har det godt materielt sett ved at de tilhører husholdninger der den økonomiske velferden er høy. Men det finnes barn som ikke tilhører dette store flertallet, barn som vokser opp i familier med lavinntekt. Analyse av barn i husholdninger med lav inntekt viser at særlig ikke-vestlige barn er overrepresentert blant familier med lav inntekt. Om lag 6 prosent av alle barn under 18 år hadde innvandrerbakgrunn i 1998. De langt fleste av disse hadde bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom Amerika og Tyrkia. Innvandrerbarn er klart overrepresentert i gruppen av inntektsfattige barn.
• Parfamilier med innvandrerbakgrunn og felles barn 0-17 år hadde i 2001 en inntekt etter skatt per forbruksenhet på 176 000 kroner, om lag 26 prosent lavere enn gjennomsnittsinntekten blant andre parfamilier med barn i Norge.
• Innvandrerfamilier med vestlig landbakgrunn har i gjennomsnitt 60 000 kroner mer i inntekt etter skatt per forbruksenhet enn ikke-vestlige barnefamilier.
• Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrerfamilier med barn. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde yrkesinntekten gjennomsnittlig rundt 75 prosent av samlet inntekt. For norske barnefamilier utgjorde den om lag 86 prosent.
• Diverse overføringer bidrar til utjevning av forskjellene i yrkesinntekten. De viktigste overføringene for ikke-vestlige barnefamilier var barnetrygd, pensjoner fra folketrygden og sosialhjelp.
• Mye sosialhjelp gikk til barnefamilier med somalisk og irakisk bakgrunn. Dette må sees i sammenheng med den korte botiden i Norge. Botid har generelt mye å si for inntekter og økonomisk selvhjulpenhet.
• Barn med ikke-vestlig bakgrunn i familier med bare en forsørger hadde lavest inntekt av alle i 2001.
• For ikke-vestlige enslige forsørgere utgjorde diverse overføringer fra det offentlige hele 58 prosent av samlet inntekt. Blant somaliske og irakiske enslige forsørgere var andelen enda større, henholdsvis 84 og 80 prosent.
• Ikke-vestlige innvandrerbarn er klart overrepresentert i gruppen av inntektsfattige barn. 29 prosent av alle inntektsfattige barn var førstegenerasjonsinnvandrere eller barn født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. Ett av fire barn i lavinntektsgruppen var innvandrere fra land i den tredje verden.
• Innvandrerbarn er klart overrepresentert blant barn med vedvarende lavinntekt. Nesten annenhvert barn med vedvarende lavinntekt hadde innvandrerbakgrunn.
(Kilde: SSB)
